Archive for the ‘I Read Banned Books’ Category

Ringenes Herre

Jeg satser på at Ringenes Herre av J. R. R. Tolkien ikke trenger noen særlig introduksjon. There’s a ring, there’s a hobbit, there’s a fight between good and evil. Denne boken har blitt utfordra, forbudt, brent og dissa opp gjennom årene. For eksempel ble den brent uten for Christ Community Church i New Mexico i 2001. Den ble også forbudt på den ungdomskolen jeg gikk på. Jadda. Grunnen – for både brenninga og forbudet på min ungdomskole? Den er satanisk. Hvis du googler Lord of the Rings banned finner du en hel masse om det.

Og jeg blir litt oppgitt -FOR HVOR I FEITESTE ER RINGENES HERRE SATANISTISK? Og uansett, kjære deg som er kristen (for desverre er det ofte kristne grupper som kritiserer denne boka for å være okkult): gikk Jesus rundt å brente bøker? Nope. Hva gjorde Paulus oppe på den derre høyden i Efesus der det var masse templer og altere til ymse guder? Brente/knuste/ødela/fordømte han det? Nope. Han brukte det folk kunne (og brukte han ikke et såkalt sekulært dikt også mon tro?) som utgangspunkt for å undervise om kristendommen. Ikke brenn bøker. Det gir svært negative assosiasjoner. Ikke beskyld alt som ikke er utgitt på Lunde forlag for å være okkult. Og kjære, kjære deg: ikke la deg rive med. Hvis du skal kritisere noe, eller brenne noe, eller beskylde noe bør du vite hva du snakker om. Les boka først. It won’t turn you into antichrist.

«You can never be overdressed or overeducated.» Oscar Wilde

Advertisements

The Call of the Wild

Idag har jeg jammen hørt mange vitser om Dragvollere. En var om hvilke spørsmål vi kommer til å stille mest i fremtida eller no. En HIST’er: Hvordan? En gløser: Hvorfor? Og en Dragvoller (hald deg fast for dette er ustyrtelig morsomt): vil du ha pose? Eg døyr av latter. (Viss du ikke tar ironi, så… vent, viss du ikke tar ironi er kanskje ikke bloggen min det beste stedet for deg å være.) Og så var det en annen en om å derrividere en Dragvoller. Now why would I derrividere anything? That sounds boring. I’d rather read a book.

Og snakker meg om bok – la oss se på dagens forbudte bok; The Call of the Wild av Jack London. Den kom ut i 1903 og er kanskje den mest kjente boka av London – og handler om Buck, en helt normal kosehund som blir stjelt og solgt som sledehund i Alaska under gullrushet i Klondike.

Og denne boka har altså vært forbudt. Den ble forbudt i Italia og i Yugoslavia i 1929, og brent av nazistene i 1933. Årsaken var at den var for radikal og sosialistvennlig. Ikke ulikt oss på Dragvoll. Wanna burn us?

«It does not matter how slowly you go so long as you do not stop.» Confucius

Gone with the Wind

Why, hello again. Dagens forbudte bok er den svært så kjente Gone with the Wind, eller Tatt av Vinden, av Margareth Mitchell. Boka kom ut i 1936 og gav M.M en Pulitzer året etter. Settingen er Sørstatene like før, under og etter borgerkrigen – så 1860 tallet, that is. Og hovedpersonene er den slightly spoiled Scarlett O’Hara, og hennes familie, og the slightly handsome Rhett Butler – gambler og ymse annet.

Når boka kom ut skapte den furore blant annet på grunn av ord som «damn» og «whore.» Den fantastiske foreningen The New York Society for the Suppression of Vice (where, oh where, kan jeg søke om medlemsskap?) reagerte negativt fordi Scarlett gifter seg litt mer enn en gang. The Watch and Ward Society i Boston reagerte på sin side på karakteren Belle Watling, en horemamma, som hadde en passelig stor rolle og i tillegg var ganske kul. Heldigvis var boka så innbringende at forlagene overså klagene.

I senere tid har boken blitt utfordra på grunn av ordbruk, blant annet i et skoledistrikt i Illinois i 1984 fordi den bruker ordet «nigger.» Samme skoledistrikt ville også fjerne To Kill A Mockingbird, Uncle Tom’s Cabin og Huckleberry Finn på grunn av språket.

«Jeg begjærer ikke den nåde som ble Paulus til del, heller ikke den tilgivelse som Peter fikk, men jeg ber ydmykt om å få den nåden du viste røveren på korset.» Copernicus

Invisible Man

Dagens forbudte bok er romanen Invisible Man av Ralph Ellison som kom ut i 1952. Boken handler om ulike sosiale og intellektuelle issues som man som afroamerikaner støtte på i forrige århundres USA. Hovedpersonen blir sendt fra trygge lille bygda, til New York City, hvor han møter – og på uforklarlig vis blir en del av bevegelsen for svart nasjonalisme, og forholdet mellom svart identitet og Marxisme utgjør et stort tema i boken. Denne romanen var pensum på amerikansk litteratur for ett par år siden, og jeg synes boka var rotete og altfor lang – men noe av tvetydigheten i datidens samfunn ovenfor afroamerikanerne var svært tydelig. Type; du må få deg utdannelse og jobb og bli noe – men vi har ikke tenkt å ansette deg.

Anyways – boken har vært utfordra og sensurert i USA selvfølgelig. I 1975 ble flere smådeler av boken sensurert vekk i Butler, Pennsylvania. Samme år ble den fjerna fra flere pensumlister i skoledistriktet St. Francis, Wisconsin. I 1994 fikk den først komme tilbake til high schools i Yakima, Washington, etter en fem måneder lang kamp foreldre hadde protestert mot ordbruk og fremstillinger av vold og sex i boken, og krevde at den skulle fjernes fra skolene.

Neste uke: den fantastiske boken som ga oss Rhett Butler. Oh yeah 🙂

«Of what have young ladies to think, but husbands?» Vanity Fair (boka, ikke bladet, that is)

A Farewell to Arms

God lørdag!

For meg har det hittil vært en svært god lørdag. Jeg har basically vært i senga og lest ferdig Grapes of Wrath. Nice. Men det skal ikke handle om Grapes of Wrath i dagens I Read Banned Books. Det skal handle om den überfine boka A Farewell to Arms, eller Farvel til Våpnene om du vil, av Ernest Hemingway – kongen av å skildre uten ord.

A Farewell to Arms kom ut i 1929 og ble sporenstreks forbudt i Italia på grunn av den pinlig nøyaktige gjenfortellingen av den italienske tilbaketrekkingen fra Caporetto under 1 verdenskrig. (Her var Hemingway med på italiensk side – og boken har en del selvbiografiske trekk). Boka ble publisert som serie i et blad som het Scribner’s Magazine i 1929, og siden folk i Boston tydeligvis ikke likte det Hemingway skrev forbød de like greit hele bladet. Når nazistene i 1933 fikk det for seg at det å brenne bøker var et kult konsept var A Farewell to Arms en av bøkene som hyppig ble samlet inn og brent. I 1939 ble boken forbudt i Irland.

Boken ble også utfordra i et skoledistrikt i Texas i 1974 og i New York i 1980 fordi det var en «sex roman.» (WHAT? Hvor fant de det hen?) Jeg vil i hvert fall anbefale A Farewell to Arms til hvem det skulle være – synes det var en nydelig bok, og Hemingway klarte å lure meg til å tro at jeg faktisk var i Italia, så hver gang jeg la fra meg boka tok det litt tid før jeg skjønte at , hei, folk snakker norsk rundt meg, jeg er i Norge, jo!

«A home without books is a body without soul.» Marcus Tullius Cicero

Of Mice and Men

Hei og hopp! Det er lørdag, og det er også siste dag i den årlige Banned Books Week, så jeg skal avslutte min ukeslange presentasjon av forbudte bøker, og vil herved gå tilbake til å gi dere banna bøker bare på lørdager. (Can I hear a buhu?)

Dagens sensurutsatte bok er Of Mice and Men, eller Om Mus og Menn om du vil, at John Steinbeck. Boken kom ut i 1937, og begynte sakte men sikkert å støte på problemer.

I 1953 ble den forbudt i Irland, i perioden 1974 – 1980 var den forbudt i områdene Syracuse, Indiana; Oil City, Pennsylvania; Grand Blanc, Michigan og Continental, Ohio. I 1977 prøvde the Knights of Ku Klux Klan å få den forbudt i South Carolina. Den ble forbudt i et skoledistrikt i 1983 på grunn av stygt språk. I 1989 ble den fjerna fra en skole i Alabama fordi karakterene i boka misbruker Guds navn. Samme år ble den også fjerna fra alle pensumlister og samlet inn i et skoledistrikt i Arkansas på grunn av språket.

Her er en fin en: I 1992 slo høytstående i samfunnet i Mobile, Alabama seg sammen med presteskapet for å få til at skoledistriktet skulle opprette en «special textbook screening committee» som skulle luke ut skumle greier. Of Mice and Men var den første til å gå, på grunn av språket, og det morbide, deprimerende temaet.

I 2002 ble boka forbudt i et skoledistrikt i Mississippi på grunn av språket, og i 2003 ble den utfordra i et annet skoledistrikt i Illinois fordi boken hadde et stygt språk, tendenser til rasisme, vold, og representerte ikke tradisjonelle verdier. Flott.

Neste uke blir det Hemingway.

«Hvorfor har jeg ingen kjæreste? Folk som er mye mindre sympatisk enn meg har kjæreste. Idioter har kjæreste. Jeg burde absolutt hatt en kjæreste.» Naiv. Super.

Lord of the Flies

Sorry, sorry, sorry! Jeg skulle blogge en banna bok hver dag i årets Banned Books Week og så slo internettet seg vrangt hjemme! (Nå avslører jeg også at, hmmm, jeg var ikke på skolen i går! Valget mellom å sy kjole og gjøre skole var som vanlig latterlig enkelt). Anyways, jeg tenkte litt på om jeg skulle blogge to banna bøker i dag, men decided against it siden det er 1 oktober og jeg kommer til å blogge Septembers bøker også. Så det blir kanskje nok bøker på en dag? (Går det an med for mange bøker på en dag?)

Så, Lord of the Flies av William Golding kom ut i 1954 og har blitt blogga om før på denne min elskede blogg. Men jeg vil si igjen, at jeg synes det er en kjempebra bok om menneskenes ondskap, og at jeg så/ser på den litt som en advarsel. Nice.

Den har jo vært utfordra og forbudt, selvfølgelig, som mange gode bøker både før og etter den. Utfordra i flere skoledistrikt i Texas, South Dakota og North Carolina i perioden 1974-1981 fordi den er demoraliserende siden den framstiller menneskene som lite mer enn et dyr. Grusomt, det der. I Texas ble den på nytt utfordra i 1984 på grunn av svært mye vold og stygt språk.

I Canada bestemte the Board of Education i Toronto i 1988 at boken er rasistisk og anbefalte at den ble fjerna fra alle skoler i landet. I 1992 ble den utfordra i et skoledistrik i Iowa på grunn av skumle avsnitt om sex, og nedverdigende utsagn om minoriteter, Gud, kvinner og utviklingshemmede. Den ble også utfordra i New York i 2000, men denne ble oversett.

«Derfor er Gud heller ikke urettferdig når Han fortsatt ikke griper inn og stopper det vonde i verden. Skulle Han gjøre det, måtte Han jo gripe inn ovenfor all synd og ondskap, men Han har utsatt det til dommens dag, når Han kommer igjen. Det har Han gjort for at så mange mennesker som mulig skal få anledning til å bli frelst.» Grunnsannheter til Frelse