Archive for juni, 2012

Flytting

Ukas navn er definitivt Ragnhild, Arne og Jon Arne – heltinner og helter som har båret tunge ting ned fem etasjer og hjulpet meg med flyttingen. For noen folk! 😀

Forøvrig, flytteprosessens kuleste bilde:

Bilde

Advertisements

Jeg blir alltid litt puzzled når jeg ser en eneste sko stående alene på fortauet.

Mangler du planer for sommeren?

Bilde

Just a tip.

 

Men,

siden jeg var flink og lot være å male pianoet mitt knalloransje (les: forrige innlegg), måtte jeg jo få en slags kompensasjon. Så nå maler jeg kjøkkenstolene mine knallgule. De blir dritkule. (Rhyme not intended).

 

Moonrise Kingdom

Forrige helg var vi å så denne herlige filmen på kino:

Den var bare helt fantastisk fin. Jeg fikk lyst å rømme hjemmefra, bare for å innse at det å rømme hjemmefra har liksom mista sin sjarme etter at man har, you know, flyttet hjemmefra.

Jeg fikk også sykt lyst på å male pianoet mitt knalloransje. Men det skal jeg ikke altså. Tror jeg.

 

Denne uka har jeg lest ferdig to bøker. Den første var Joe Harvard’s The Velvet Underground and Nico (2004).

Den handler basically om CD’n som The Velvet Underground and Nico gav ut i 1967. Litt om hvordan bandet kom sammen, og hvordan sangene ble skrevet, litt om innspillingen og produserne, med, kanskje ikke helt uventa, særlig fokus på Andy Warhol. Jeg liker Andy Warhol. Etter å ha lest denne boka liker jeg ham enda bedre. Han virker så koselig i boka at jeg vil ha han som kompis.

Den andre boka jeg leste tok jeg impulsivt på biblioteket her en annen dag, fordi tittelen minte meg om noe, men jeg visste ikke hva. Det var Alan Hollinghurst’s The Line of Beauty (2004).

Jeg innser at det begynner å bli en slags vane at bøker som blir anerkjent av kritikere og ymse blir not so much av med. Ja, Jonathan Franzen, jeg liker deg fremdeles ikke. The Line of Beauty handler om Nick Guest som skriver doktorgrad om en forfatter vi alle liker godt: Henry James. Og jeg fant forresten ut hva som var kjent med boka, den er en fotnote i masteren min. Anyway, Nick leier et rom hos den rike familien til en kompis i London, mens han jobber, og finner seg ymse kjærester og virker som en sosial streber. Hvert fall var det mitt inntrykk. Jeg likte linkene til Henry, særlig når Nick prøver å finne på noe å si etter et dødsfall, og han går til James for inspirasjon. Ellers var jeg ikke imponert. Det er sikkert meg det er noe feil med, men jeg vil heller lese ordentlig James enn den her en gang til. Så nå har jeg begynt på The Portrait of a Lady. Og jeg koser meg! 🙂

«Careful. We do not wanna learn from this.» Calvin and Hobbs

Blir

Da har jeg endelig bestemt meg. Jeg blir i Trondheim. Eller. Jeg sier det med forbehold eller noe. Jeg forsvinner fortere enn du kan stave navnet ditt skulle Johnny Depp plutselig skulle be meg flytte til Sør Frankrike. Eller Kautokeino. Eller Ouaggadouggo. Eller, ja, den lista her kan bli lang. La oss stoppe. Dere skjønner tegninga.

«The last mosquito that bit me had to check himself into the Betty Ford clinic.» Absolutely Fabulous