Det er gøyere å skrive master enn å lese til en dusteeksamen som du egentlig driter i, men som du må ta. Perspektivemne, du liksom – jeg har da tonnevis med perspektiv allerede!
Åh, Henry, jeg savner deg.
«There is no human problem which could not be solved if people would simply do as I advise.» Gore Vidal
Det har forresten blitt adventstid – jeg har nok lagt merke til det. Sang har blitt sunget, lys er blitt tent, rom er blitt empurpled og den beste tida på året er i gang. Jeg har bare venta siden ca. 1 januar. Digg.
Men. Jeg er ikke den eneste som digger at det nærmer seg jul! Rapporter har nådd mitt tanteøre om at også supernevø Marcus begynner å gjøre seg klar, og har satt opp julekrybba si.
What? Hva mener du? Selvfølgelig var Knerten til stede da Jesus ble født! Why wouldn’t he be?
«Great discoveries, whether of silk or of gravity, are always windfalls. They happen to people loafing under trees.» Middlesex
Det er en mus på Dragvoll. Den bor like utenfor cafeen og Mari, Elin og jeg oppdaget den på fredag. Den er så søt! Og bitteliten. Det kan være at vi har mata den. En del. Den heter Mickey. Ikke pga. Mikke Mus, men pga den derre Hey Mickey sangen. Det kan være at vi har sunget den for han.
Anyways. Idag i cafeen fortalte vi ivrig Annette om vårt nye kjæledyr, hvorpå hun ser skeptisk på oss alle tre og sier: «Er dette noe som er inni hodene deres eller?» What?! Now we’re waiting for the nice men in the white coats to come pick us up. Hey Mickey!
«Don’t be too timid and squeamish about your actions. All life is an experiment. The more experiments you make the better.» Ralph Waldo Emerson
Det er ikke alltid jeg tenker mens jeg skriver. Eller før. Eller etter. Og det har vist seg å føre til enkle små setninger som denne:
What this does show, though, is that, presumably, again, art is more important to James than marriage – because marriage is only presented as an option if it can improve art – which, in his own case – James seems sure it cannot.
Frykt ikke, jeg skrev den om da jeg oppdaga den, altså.
«Don’t join the book burners. Don’t think you’re going to conceal faults by concealing evidence that they ever excisted. Don’t be afraid to go into your library and read every book.» Dwight D. Eisenhower
Av og til imponerer jeg meg selv noe helt grenseløst (Og det er kanskje bra siden jeg sjelden ser ut til å ha samme effekt på andre). Anyways, Mari hadde bursdagsfest i går, og hadde bedt meg lage kake. (Jadda, jeg hører også Skjebnesymfonien i det fjerne). Men, fytti feite, det ble bare helt sinnsykt bra! Verdig av hva som nå måtte være antidoten til Skjebnesymfonien! Check it out:
Dette er rett og slett en sjokoladeostekake med Bailey’s. OG SJOKOLADEKRAGE RUNDT! Jeg trodde ikke jeg kom til å få det til, så om ikke anna busta jeg i går den derre dustemyten om at hvis du bare tenker positivt og har troa på deg selv så går alt så bra. Burn! Det gikk bra uansett! Jeg ble selvsagt himla stolt over mitt skjulte talent (vi husker vel tross alt alle the incident med the ostesmørbrød), og ville gjerne sende bilde til noen som kunne være stolte av meg. Min første impuls var da farmor, men så slo det meg at hun ikke var rette publikum (det kunne fort endt med livsabonnement på brokkoli for å si det sånn), sååååå, i narcissisisisisissistisk (hvordan skriver man det da, mon tro?) stil poster jeg det her i steden. Oppskriften ligger på Vili Flik.
«Imagination is more important than knowledge.» Albert Einstein
er å gå inn på bloggen til Narve og finne at han ikke har oppdatert. (Jada, Narve, jeg vet at du har det travelt – men jeg trenger underholdning!)
Ellers ryktes det om krig og rykter om krig i Koreahooden. Dette velger jeg å like svært dårlig, særlig fordi ett av mine få supersøskenbarn befinner seg der. Leste nettopp på Facern at han har gått ut for å spikke seg pil og bue, men jeg er fremdeles skeptisk. Peder – det er på tide å dra hjem til litt mindre utrygge Sula.
«Do not worry about your difficulties in mathematics (blæh). I can assure you mine are still greater.» Albert Einstein
Og ooops, der holdt jeg på å blogge hele greia på Vili Flik. That would be sooo wrong. Men det er ikke feil om du tar deg en tur inn på Vili Flik. Å nei, da – be inspired – it’s Versace day!
For noen innlegg siden lovte jeg å komme med et ikke materialistisk innlegg en dag. Jeg skal nå prøve.
Jeg tok gresk som valgfag en gang. Da mente læreren at jeg var et gryende greskgeni, men jeg tror det er gått over. Nå husker jeg basically noen bokstaver og ord som lys og Johannes. (Mulig vi leste 1 Johannesbrev i det faget.) Og tetelestai, da. Men det husker jeg ikke fra den gang. Det har jeg lært nå. Av lillebror. Tror kanskje han er mer et gryende greskgeni enn meg, men det har jeg ingen planer om å fortelle ham.
Anyways. Tetelestai er altså gresk, og betyr: det er fullbrakt. Det kule med det ordet, har bittelille Eyvind fortalt meg, er at det kan brukes i 6 forskjellige sammenhenger – altså ikke bare om du tilfeldigvis nettopp var ferdig med å sone synden for hele verden.
Men først er en aldri så liten ADVARSEL på sin plass. Ville bare opplyse om at dette kan bli slightly nerdy. Muligens. Vi snakker gresk, lizm.
Ok. Første naturlige setting å bruke tetelestai: viss du er kunstner.
En kunstner kan si: «Ja, jammen, tetelestai!» når han er ferdig med et kunstverk. Men der er en liten betingelse, han må være helt fornøyd – det han har malt eller dreid eller whatnot må være helt perfekt. For tetelestai i denne sammenhengen betyr nemlig verket er perfekt.
Den andre situasjonen hvor du kan finne det passende å bruke ordet tetelestai er om du er en tjener.
Når du som tjener er ferdig med de oppgavene og pliktene du har for dagen kan du si til sjefen: «Tetelestai.» I denne sammenhengen betyr det oppgaven er fullført.
Situasjon 3 er juridisk. Om du skulle finne på å være dommer kan du bruke ordet, og om du skulle finne på å være kriminell kan du ønske å høre ordet.
Jeg vet ikke hvordan det er nå, det er, tro det eller ei, merkelig sjelden jeg finner meg selv som hovedperson i en rettsak, men back in the old days kunne det være sånn at når en forbryter var ferdig med å sone kom han foran dommeren igjen. Og da kunne dommeren finne på å si: «Tetelestai.» Her betyr det straffen er sonet.
Setting fire for riktig bruk at tetelestai. Om du skulle finne på å være prest i gamle Israel. (Det er forsåvidt ikke noe du bare burde finne på sånn helt uten videre.)
Men la oss ta det helt hypotetisk. Back in the day var det serimonielle temmelig viktig under jødiske høytider og denslags. En mengde foreskrifter skulle følges til punkt å prikke, og det var nok en helt del ting man kunne tabbe seg ut på. Men, hvis denne høytidsdagen skulle finne på å gå helt som den skulle, kan presten etter seremonien puste letta ut og si: «Tetelestai!» Som her betyr det har foregått på rett måte.
Situasjon fem er kanskje hakket mer likely enn fire – her er det forretningsmannen (eller kvinna) som er i sentrum.
Viss to forretningsfolk inngår en avtale, stikker hver til sitt og gjør som de faktisk sa de skulle, da kan de med god samvittighet ringe den andre og si: «Tetelestai!» Her betyr det: jeg har fullført avtalen.
Siste passende situasjon – sitter du og venter på et: Det er hvis du heter Jesus og har blitt korsfesta, nå? Det er det ikke, nemlig. Siste situasjon hvor du trygt (kanskje ikke helt trygt, men det er ikke på grunn av ordforrådet) kan brife med gresken er viss du er soldat, eller av en eller annen grunn skulle befinne deg i et slag.
Når slaget er vunnet kan du som seierherre beskue slagmarken og brøle av hjertens lyst: «Tetelestai!» For i denne sammenhengen betyr det slaget er vunnet.
Hmmmm, så hva var greia med at Jesus ropte tetelestai like før Han døde? For Han gjelder alt, passer alt: verket er perfekt, oppgaven er fullført, straffen er sonet, det har foregått på rett måte, jeg har oppfylt avtalen og slaget er vunnet! Det er fullbrakt. Tetelestai. Temmelig kult.
