Archive for september, 2010

Problems in Paradise

Henry og jeg har det siste året blitt skikkelig fine venner. Og selv om jeg tidvis kanskje synes han tar opp litt vel mye av min tid, så går vi egentlig svært godt overens. Correction: gikk. For, idag ble vi nemlig uenige om noe ganske så grunnleggende og livsnødvendig. Det hele skjedde da jeg leste følgende i ene James biografien jeg jobber med:

«Henry thought that the ultimate novelist would be a person altogether purged of sarcasm.»

WHAT?????????? Sarcasm is my oxygen! Ikke det at jeg a) tror at jeg noen gang blir en ultimate novelist, eller b) Henry faktisk er i live til å i så fall legge merke til det, men nevertheless – hva har han imot sarkasme? Dette skal vi ha oss en alvorsprat om.

Og ja, vi er nå på fornavn, Henry og jeg.

«Kristus – det er meg. Og jeg – det er Kristus. For det som jeg er, det ble Han, for at jeg skulle bli det som Han er.» Martin Luther

Advertisements

Beloved

Beloved av Toni Morrison kom ut i 1987, og ble skaffet forfatteren en Pulitzerpris. Jeg skrev i februar litt litt om hva boken handler om, så det hopper jeg over denne gangen, og går rett til sensur og utfordringer.

Den har blitt temmelig mye utfordra og ønska sensurert. I 1995 ved en high school i Florida, i 1996 ble den fjerna men forbudet ble oppheva temmelig kjapt på en high school i Texas fordi noen mente at boken var for voldelig. I 1997 ble den utfordra i et skoledistrikt i Maine på grunn av språket, og igjen på flere skoler i Florida i 1998 på grunn av det seksuelle innholdet.

«The opposite of love is not hate, but indifference.» Elie Wiesel

To Kill a Mockingbird

men først, en liten takk. Igår var nemlig 76 stykker innom min blogg, og av de var det 22 som klikka seg videre inn på Vili Flik. Det synes jeg er fint, så takk. Det ligger link til Vili Flik nederst på linkelista til høyre. Så vet du det.

Til boka. To Kill a Mockingbird ble skrevet av Harper Lee, og kom ut for første gang i 1960. Det er en fantastisk bok om småby i Alabama (?) , som til tross for at den på en måte er barnslig og uskyldig, dealer med crappy ting som rasisme og det å miste den uskyldige «verden er flott» følelsen man kan ha som barn. Den fremhever mot og toleranse, og kjemper mot fordommer.

Og det kan vi jo ikke ha noe av, såååååå den har blitt utfordra quite a lot. I 1977 ble den midlertidig forbudt i Eden Valley, Minnesota på grunn av ordene «damn» og «whore lady.» I 1981 ble den forsøkt fjerna fra et skoledistrikt i Indiana fordi boken allegedly gjorde psykisk skade på den positive integreringsprosessen, og representerte institusjonalisert rasisme under påskudd av å være god litteratur. Etter vedtaket om at boka ikke skulle forbys, trakk tre foreldre seg fra byens human relations advisory council. I 1995 ble den fjerna fra et skolebibliotek i Louisiana på grunn av språket og innholdet i boka.  I 2001 ble den utfordra på skoler i Georgia og Oklahoma fordi elever og foreldre klagde på raseskillet i boka. (Note to students and parents; det kan være at boka gjenspeilte samfunnet Harper Lee levde i, mer enn hennes drømmeutopi over hvordan burde være). I 2003 ble den utfordra på en skole i Illinois fordi den var degraderende ovenfor afroamerikanere. I 2004 ble boka som jada, vant Pulitzer prisen i 1961, utfordra på skoler i North Carolina fordi den bruker ordet «nigger.»

Jeg blir av og til litt oppgitt. Det er noe som heter historisk kontekst. Og hvis vi skal rekonstruere alle litterære verk til å være politisk korrekte til alle tider – ja, sorry mac, men da tror jeg vi ødelegger bøkene. Og budskapet. Hvordan i all verden kan man forvente at Harper Lee vendte fokus på urettferdighet, fordommer og raseskille i sin roman hvis hun skulle skildre alt rosenrødt og alle skulle kalle hverandre «lille venn» og behandle hverandre med respekt og nestekjærlighet? Now that would be difficult. And kind of pointless.

«Take sides. Neutrality helps the oppressor, never the victim. Silence encourages the tormentor, never the tormented.» Elie Wiesel

Fabulousness

Ladies and gentlemen, det har blitt starta en ny blogg. Den har som mål å bli vidunderbar, (it already is if you ask me), og du trenger å sjekke den ut: Vili Flik.

«Always question those who are certain of what they are saying.» Elie Wiesel

Dagens banna bok skulle egentlig være Harper Lee’s fantastiske To Kill a Mockingbird. Men så leste jeg dette og tenkte at ja, jammen, her har vi jo ett glimrende eksempel. Jadda, bokbrenning – fremdeles en hit i 2010.

«Worry does not empty tomorrow of its sorrow, it empties today of its strength.» Corrie ten Boom

The Catcher in the Rye

The Catcher in the Rye av J. D. Salinger kom ut i 1951 og ble populær blant ungdom fordi den gjennom hovedpersonen Holden Caulfield, som jeg minnes går på High School dealer med typisk tenåringsproblematikk som forvirring, angst, fremmedgjørelse, identitet, tilhørighet, sex og opprør. Holden Caulfield har blitt et slags ikon for tenåringsopprør. Holden er forvirra og misfornøyd med livet, jeg synes å huske han er blitt utvist fra skolen, og basically reker rundt i New York, mens vi får vite om forholdet til familien, skolekamerater og en incident med en prosituert og en pimp.

Denne boka har blitt utsatt for mye sensur. I 1960 fikk en lærer i Tulsa, Oklahoma, sparken for å ha gitt boken til en klasse på high school. I 1963 slo foreldre i Columbus, Ohio seg vrang, og fikk banna boka fra high school fordi den var obskøn og «anti-hvit.» Samme skjedde på andre skoler i USA i 1975, 77, 78, 79 og 80. Og sånn fortsatte det opp igjennnom. Så sent som i 2001 ble boka forbudt på flere skoler i Georgia fordi foreldre klaget på at boka fokuserte på sex, vold og banning. Samme år ble den fjerna fra et skolebibliotek i South Carolina, fordi den «is a filthy, filthy book.» Kristne grupper i Florida har prøvd å få den fjerna fra pensum fordi den har en «anti-Christian sentiment.» Flere skoler i Australia har gjennom tidene blitt utsatt for det samme.

Jeg synes egentlig boka er veldig spot on når det gjelder litt sånn tenåringsting. Den traff meg hvert fall. Men det var ikke sånn at når jeg hadde lest meg boka tenkte jeg: «Nå må jeg ut å finne meg en hore» eller no. Det med sensur av bøker er bare helt mongo.

I morra er det godboka To Kill a Mockingbird det er snakk om.

«Vi har lært å kjenne mennesket som den skapning som har oppfunnet gasskamrene i Auschwitz; men også som den skapning som gikk inn i disse gasskamrene med rak rygg og med Fader Vår eller Sheme Yisroel på sine lepper.» Victor Frankl

Beste dagen i uka

Da ringte kirkeklokkene, da var det egg til frokost, da var det ren skjorte som luktet godt av lintøy og vask, da var det pene klær, da var det ingenting å gjøre, da hadde alle fri, og alle var langsomme, rolige, fredelige – og litt høytideligere enn ellers. Solen lyste klarere enn ellers, gråværet var lysere, regndråpene blankere, vinden vennligere, fuglene muntrere, alle dyrene gladere enn ellers. Det var ikke noe rart i det – det var jo søndag.

Fra Veien til Verdens Ende av Sigurd Hoel