Archive for august, 2010

Augusts bøker

Den første boka jeg leste i august var Fedre og Sønner av Ivan Turgenev. Den kom ut første gang i 1862, og er trolig Turgenevs mest kjente verk. I følge pappa var Turgenev en tulling, så jeg var litt usikker på hva jeg kunne vente meg, men jeg synes boka var kjempefin. Den var mye mer lettlest enn jeg forventa av en 1800-talls russisk forfatter. Den forteller om kameratene Arkadi og Busarov, og deres vennskap, deres forhold til sine fedre og i mindre grad øvrige familie, og til kvinner. Synes den viser hvor viktig familie er in the end, liksom. Den var veldig russisk, though. Ikke at det er negativt altså, det bare merkes på en måte. Det er noe med stemninga eller noe.

Neste bok var en slags ungdomsbok, Lys og Skygge over Andes av Othmar Franz Lang. Jeg fant den hjemme i bokhylla og trengte litt Sør Amerika. Det er en slags reiseskildringish historie fortalt av en tysk sykepleier som tilbringer to år oi en landsby i Bolivia (med stooort hjerte rundt). Boken fokuserer mye på mangler, gleder og urettferdighet, og det er gripende lesning. Kanskje ekstra gripende når man har vært der selv og sett det på nært hold. Boka kom ut i 1980, men slik som Lang beskriver forholda kunne det like gjerne vært Bolivia i 2005, da jeg var der. Boka slutter med en oppfordring om at alle burde bruke to år av livet sitt på ulandshjelp. En idealistisk tanke, men det er noe i det at vi som har alt, og vi som bor i Norge har virkelig ALT, at vi burde dele, at vi burde hjelpe de som ikke har det så bra.

Så var det Go, Tell it on the Mountain, eller Rop det fra Berget om du vil, av James Baldwin. Dette er en slags semiselvbiografi fra 1953. Det handler om en familie, hvor faren er predikant, samtidig som han banker kone og unger og ikke er helt bibelsk, for å si det mildt. Eldste sønn i familien er hovedperson, og hovedsettingen er fra den kvelden han som 14 åring blir frelst. Og med frelst mener jeg suggesjonfrelst, liksom. Type skrik og skrål og hyl. Husker ikke om Jesus hadde så innmari mye med det å gjøre. I tillegg til denne historien får vi noen tilbakeblikk fra livet, både til faren, moren, tanten og andre rundt. Jeg synes boka var litt skuffende egentlig. Følte at den skulle fremme et poeng, og at den var på god vei, men den sluttet for brått!

Videre til en bok jeg elska: Gifttreets Bibel av Barbara Kingsolver. Denne kom ut i 1998, og handler om Pricefamilien, som drar til Kongo som misjonærer på 1950-tallet. Det er faren i huset som vil misjonere, de andre blir dratt med mer eller mindre mot sin vilje. Historien fortelles fra fem synsvinkler, delt inn i egne kapitler: morens, og de fire døtrenes. Kingsolver klarer på en god måte å skifte språk etter hvilken person som forteller, som for eksempel når yngste datter Ruth May, forteller i sine kapitler, vendes fokus mot ting en 6-åring ville lagt merke til, ville synes var morsomt, vanskelig etc. Boka var fantastisk gripende og bra. Den viser Kongo fra flere vinkler, og den historiske konteksten er sann. Kingsolver vokste selv opp som hvit amerikaner i Kongo på 1950-tallet, så hun vet hva hun snakker om. Det er vakkert og spennende og opprørende. Jeg er helt enig med MLA som sier at dette er en av de 30 bøkene en bør lese før man dør.

Siste bok ut denne måneden var en bok alle som var på UL2010 har hørt om: Elsket av Rachel Gardner. Gardner hadde nemlig seminar på UL tilknytta denne boka, og det var veldig bra. Boka kom ut i 2009 og handler om det å være jente, om selvtillit, om Gud, kjærlighet, gutter og ymse. Den var fin, og veldig enkel. Personlig likte jeg bedre seminaret, men nå innser jeg at jeg ikke egentlig tilhører målgruppa for boka, og jeg tror virkelig at den er veldig god for tenåringer. Den har fokus på Guds kjærlighet for oss, og drypper stadig noen gode bibelvers. Jeg likte særlig godt de siste tre-fire kapitlene.

«I wonder whence the Scripture should come if not from God. Bad men could not be the authors of it. Would their minds be employed in dictating such holy lines? Would they declare so freely against sin? Could good men be the authors of it? Could they write in such a strain? Or could it stand with their grace to counterfeit God’s name and put ‘thus saith the Lord’ to a book of their own devisory?» Thomas Watson

Advertisements

Favorite

Hvem vil jeg være i Golden Girls? Lett! Jeg vil være som Sophia når jeg blir gammel. Hun ruler gata. And then some.

«There is no book upon which we can rest in a dying moment, but the Bible.» John Selden

Teaser Tuesday

«He wished she had a great house to tend to, or a great name, and he sensed in her a kind of sorrow that she had settled for less, or perhaps settled for more, her independence. A few times, as they walked back towards Lamb House, her tone, the largeness of her judgment, the strange freedom in her phrases, and certain inflections in her accent, reminded him of his sister Alice.»

Fra side 202 i boken The Master av Colm Tóibin.

«How petty are the books of philosophers with all their pomp compared with the gospels.» Jean-Jaques Rosseau

Something wrong with me?

I morgen kommer Jonathan Franzen’s nye bok Freedom ut. Den er det mange som har gleda seg til fordi de likte hans forrige bok, The Corrections. Sam Tanenhaus, for eksempel, fra The New York Times Book Review, sier at:

«Jonathan Franzen’s new novel, «Freedom,» like his previous one, «The Corrections,» is a masterpiece of American fiction.»  (kilde)

Jeg hata The Corrections. Seriøst, jeg plasserer den blant de dårligste bøkene jeg har lest. På meg virka det som om Franzen prøver for hardt å være smart, som om han sitter og faktisk prøver å skrive noe som kan bli the great American novel. Blæææh.

Men, jeg er jo bare en simpel bokorm fra indre Sula – når The New York Times Book Review er uenige med meg  – da er det vel jeg som tar feil? Men jeg gidder ikke lese The Corrections en gang til for å finne det ut. Og jeg tror også jeg styrer unna Freedom enn så lenge. Som Levi Asher på litkicks sier; hvis den fremdeles blir snakka om i 2020, da kan de diskutere om det er et masterpiece. Og da kan jeg vurdere om jeg børlese den,

«Everything in Sicily is a chore. Crossing the street without getting pregnant is a chore.» Sophia, Golden Girls

Vil du at jeg skal forlate det trygge hjemmet mitt, du som er mysterienes Konge? Vil du at jeg skal gjøre meg fullstendig avhengig av Guds nåde? Vil du at jeg skal legge igjen spor etter nedbøyde knær på sandstranden? Å Himmelens Konge, vil du at jeg frivillig skal velge å gå på vannet? Å, Jesus, vil du hjelpe meg å gå på vannet selv når det stormer som verst?

St. Brendan av Clonfert, ca. 484 – 577.

Aaaw

Fineste Betty White på 88 år har vært en tur på Emmy, hun. Herlig.

Og jadda, hun kom i høye hæler. Jeg tenker at når jeg er 88 skal jeg også begynne å henge på røde løpere og prestisjetunge awardshows.

Betty har for tiden en gjesterolle i en serie som heter Community. Jeg har aldri sett det, men synes dette bildet ser lovende ut:

«Den verdi vi prøver å gjøre oss fortjent til er alltid mye mindre enn den vi allerede har.» Nigel Pollock

Ny link

Jeg har lagt til en ny link på høyresida her. Den går hit, til nettstedet

som drives av Damaris Norge. Dette er noe av det supersvigerinne Halldis jobber med, og jeg synes det virker veldig bra. Her legges ut «hjelpemidler» for deg som av og til snakker om tro i ymse sammenhenger. Her ligger artikler og småstæsj om ulike ting som man typisk blir konfrontert med som kristen, hjelp til trosforsvar, andakter og ymse. Jeg mistenker at dette kan være/bli en gullgruve. Check it out.

«The average life span of a scientific theory is 20 years, but the Bible’s message has remained.» A Time to Search