Archive for juni, 2010

Blink!

I kveld har jeg hatt besøk av my favorite couple:

…couple of what I don’t know though.

Anyways. Vidar og Narve kom på kveldinga og etter å ha avleda Vidars oppmerksomhet fra en pågående fotballkamp på TV (det var relativt enkelt – alt som trengtes var at fattern kom på stua og snakka om Israel), fikk vi etterhvert som klokka nærma seg midnatt også satt i gang med bollebaking. Yay. Narve og jeg fikk også i den anledning øvd inn enda en episode i vår fantastiske fjernsynskjøkkenserie: Kok med Kar og Møy. Det var lovely. Siste batch med kanel og ymse i svingene hadde så mye sukker i seg at det kjentes ut som om bunnen var av drops. Heeeh. I følge Narve kan såpass mye sukker føre til arterieoverdose. Vi gleder oss.

«I hate all those flirty-birty games that women make up. Life’s too short. If you ever find a man you love, don’t waste time hanging your head and simpering. Go right up to him and say, «I love you, how about getting married?» A Tree Grows in Brooklyn

Advertisements

Livet med Volle’s

Jeg glemte å blogge om forbudte bøker i går. Sorry. Jeg var opptatt med viktige ting.  Vent. Hva gjorde jeg i går? Shoppa, leste bok, underholdt farmor, så film. Ja, det kvalifiserer til viktige ting. Anyways. Sorry. Jeg kommer heller ikke til å gjøre det neste lørdag for da skal jeg i bryllup. Men om to uker! Da kommer Gulag Arkipelet hjem til deg. Beware.

Anyways, siden jeg glemte dette, tenkte jeg at jeg skulle gi deg et eksklusivt innblikk i livet her på Godbiten, la deg være flue på stueveggen, so to speak. Her får du dermed noen flotte og mindre flotte episoder/sitater fra den svunne uka hos familien Volle:

Situasjon: Jeg har gjort det ok+ på alle eksamenene. 

  Jeg: Vi skulle hatt champagne 

Pappa: Vi har makrell

 Situasjon: Eyvind og jeg snakker om gutter, og my lack of kjæreste. Eyvind mener jeg er for original og bør bli mer mediocre, og gir sjekketips…

 Eyvind: Si at du har en lillebror som snart har hodet fullt av ****** (sensur grunnet hemmelighetskremmeri) 

Jeg: Er ikke det da en viss fare for at viss jeg får en gutt på den sjekkereplikken så er han egentlig homo og ute etter deg?  

Eyvind: Det ville vel vært tilfelle uansett. 

Jeg: (syngende) The only way of loving me, baby, is to pay a lovely fee. …Hmmm, kan det være et sjekketriks? 

Evyind: Mer som en jobbsøknad.

 Eyvind: Som familiens… 

Jeg: sorte får? Narr? 

Eyvind: Jeg skulle til å si ukrona sjekkekonge, men…

Tante Ingrid om fotball VM: Jeg gidder ikke å sitte i 90 minutter å se på mannfolk springe frem og tilbake. 

Johannes, etter at jeg emerga fra vaskerommet fra en avlang telefonsamtale med Monica: Hva er det som er så hemmelig at du må gå på vaskerommet for å snakke om det?

Eyvind, etter å ha sett den derre reklamen for 15 DVD’s boksen med fotball VM fra 1930 og til i dag: Der er flere kroppsdeler jeg heller ville skjært av meg enn å se den greia der.

Mamma, etter at Johannes og jeg har gjort stua, spisestua, kjøkkenet og gangen om til krigsskueplass for en vannkrig midt under middagsspisinga:  Hva gjorde jeg feil med dere to?

(Som om hun ikke gjorde feil med de andre to. Jeg mener, det var verken Johannes eller meg som fant opp konseptet soppspytting. Selvsagt har vi tatt del i det når det først fantes, men finne det opp? Nei.)

Sånn er altså livet her hos oss. I tillegg kan jeg lykkelig meddele av mamma ikke brakk noen bein da jeg kom som en menneskelig kanonkule inn på vaskerommet for å barrikadere meg mot Johannes, og smelte henne ned mellom skittentøykorga og vaskemaskina i farta. Hehe. Don’t you wish your family were just like ours?

«The world was hers for the reading.» A Tree Grows in Brooklyn

Shiiiiiit

Jeg er visst adjunkt jeg nå. He. Harry. Men det betyr at jeg har stått på alt og viktigst av alt: ALDRI MER PEDAGOGIKK!!!!!!!!!!!!!! Tenk om jeg hadde visst det på Sankthans, da skulle jeg serris ha brent mesteparten av de stygge ped.bøkene. Hmmm, det går kanskje ikke helt overens med min anti-banne bøker kampanje, men hva man gjør med sine egne bøker er vel noe annet. Stopp meg når jeg prøver å brenne dine.

Mvh.

Adjunkt Volle. (HARRY!!!!!!!)

«Never lose a chance of saying a kind word.» Vanity Fair

Huppim og Muppim

I natt leste jeg ferdig 1 Mosebok, og Benjamin kaller to av sønnene sine Huppim og Muppim. That’s just too much. Tenk om mamma og pappa, etter å ha fått Johannes, fikk resten av oss og tenkte: «Tja, vi har jo allerede tenkt ut ett navn til førstemann, hvorfor anstrenge oss med resten?» og videre kalte Oddi, Eyvind og meg for Bohannes, Mohannes og Rohanne? Seriøst, Benjamin, put some effort into it!

«Don’t cry because it’s over, smile because it happened.» Dr. Seuss

En strålende kveld

overhørte jeg Johannes si til sin fagre fru i telefonen etter vi kom hjem i kveld.

Det har jo som kjent vært Sankthans, og om du har kjent meg i mer enn ett år vet du at dette er ikke dagen å kimse av. Den tar stadig sølvmedalje i konkurransen om min favorittmerkedag/høytid/whatevs, slått bare av den gulluken vi alle kjenner som jul.

Anyways. I år gjorde jeg en ny vri. I steden for å ta med folk fra fjern og nær til Kviteberga, hadde jeg tenkt på at det ville vært koselig å ta med slekta. Hvert fall den delen som befant seg på Sunnmøre. Så vi oste til Kviteberga; tante Ingunn, onkel Per Idar, Anne Kristine, Johannes, mamma og meg. Det var en fantastisk kveld.

Tillat meg å illustrere noen små og store høydepunkt.

Bål må man ha! Mamma og Jobro i aksjon. (Bare for å understreke at jeg hjalp til: jeg hang i en grein like ved å prøvde å få den til å revne av treet slik at vi kunne brenne den. Også begynte jeg å blø fordi det dustetreet skar meg.)

Anne Kristine har funnet maten og er svæært fornøyd

Ha! Jeg kan mer enn å snakke om fine klær og Johnny Depp og Henry James! Jeg kan nemlig sløye fisk!

Men Johannes’ fiskelykke vil ingen ende ta…

… og det faller altså på meg å kutte nykommerens hovedpulsåre

Heldigvis var fotograf Anne Kristine ikke langt unna, og fikk dokumentert min reaksjon da fisken bestemte seg på å protestere mot drapet på seg selv.

Aren’t I beautiful? Oh yes, I am.

Fine Sunnmøre

De kaller henne Tai Chi Kvinnen

Siden jeg ikke har posta noe bildet av min supertante Ingunn kommer her en illustrasjon fra en av kveldens mest dramatiske hendelser, nemlig da tante hadde litt problemer med å komme seg opp en knaus.

Men nå skal det tilføyes at klatreferdighetene viste seg å være på topp og hun kom seg opp helt alene.

Aaah, Sankthans. I løvs it. Nå sitter jeg nydusja og fin som en elg i senga, men jeg har ikke helt ro i sjela, for jeg mistenker at en hel liten flåtthær har inntatt kroppen min og bare venter på å stjele blodet mitt. I’d much rather have Edward Cullen steal it, for å si det sånn. Anyways, hvis jeg ikke blogger på en uke er jeg mest trolig død av borelia. ¨

«Only the guilty are guilty, their children are not.» Elie Wiesel

Teaser… Wednesday?

Jeg trodde jeg skulle klare å holde meg på tirsdag, men den gang ei. Boka og pc’n har vært på forskjellige steder i hele dag, og har man først sommerferie gidder man ikke å bære fjellet til Muhammed med mindre fjellet tilfeldigvis likevel var på vei dit. Og det var det nå. Altså. Teaser Tuesday (Wednesday). Åpne boken din og del to setninger som ikke inneholder spoilers. Kanskje noen får lyst å lese det du leser?

«Hele veggen bent overfor peisen i stuen var ett stort vindu, som gikk fra den polstrede vindusbenken nesten opp til taket, med små, blyinnfattede rombiske ruter. Gjennom dette vinduet, særlig hvis en satt på benken, kunne en se utover hagen og opp mot åsen.»

De to første setningene i novellen «Den Hvite Vaktelen» i novellesamlingen «Den Røde Folen og Andre Fortellinger» av John Steinbeck.

«There may be times when we are powerless to prevent injustice, but there must never be a time when we fail to protest.» Elie Wiesel

Kaptein på egen skute

Vel så er jeg kanskje ikke like kul ut som selveste Captain Jack Sparrow, men idag har jeg altså vært kaptein på egen skute. Og med skute mener jeg kajakk. Samma det. Ferga har vikeplikt for meg! Anyways. Pappa og jeg bestemte oss for å nyte fineværet på bøljan den blå og satte av gårde i hvert vårt fartøy. Fantastisk, og som pappa sier: svææært liten sjanse for mytteri (med mindre man er schizofren).

Idag var det en gammel mann som sikkert trodde han var 20 og ute for å dra babes som prøvde å drukne meg! Men som den dronninga på havet jeg jo er takla jeg det med stor ro og kvalitetspadling (les: pappa satt fem meter unna og snakka meg gjennom situasjonen).

I tillegg til å padle på de syv hav har jeg også gjort noen andre ting i dag. Noe av det kan du se på Hanna Marie den kreative.

«You can never be overdressed or overeducated.» Oscar Wilde