Archive for mars, 2010

Kult

Mamma og jeg har vært på Trankokeriet idag. Det høres verre ut enn det er, for det er nemlig en superfantastisk antikksjappe i Ålesund. Aaanyways, der fant jeg dette:

Men, alas, det var ikke til salgs. (Ja, ja, jeg vet, alt er til salgs for den rette pris, men med 37 kroner i lommeboka var jeg ikke akkurat i en posisjon til å gi antikkdama an offer she couldn’t refuse. Anyways, üüüberkult.

«The trouble about trying to make yourself stupider than you really are is that you very often succeed.» C. S. Lewis

Advertisements

Bøkene lest i mars

Den første boka jeg leste i mars var Å Lese Lolita i Teheran av Azar Nafisi. Hun er en iransk litteraturprofessor som underviste på universitetet i Teheran på slutten av 70-tallet og begynnelsen av 80-tallet. Hun var nettopp flyttet hjem til Iran da revolusjonen brøt ut, og hun skriver mye om folkets deltagelse og motstand. Boken er delt i fire deler: Lolita, The Great Gatsby, Henry James og Jane Austen. Gjennom disse fire delene forteller Nafisi historien om hverdagslivet i Iran, og sammenligner med skjønnlitteratur. Særlig godt likte jeg hvordan hun sammenligner folket i Iran med Lolita og de autoritære lederne med Humbert, (han som voldtar Lolita). Da Nafisi fikk sparken fra universitetet dannet hun en lesergruppe med syv vidt forskjellige kvinner som leste forbudte bøker. Nafisi forlot Iran på 90-tallet og bor nå i USA. Denne boken var helt utrolig engasjerende, rørende og tidvis skremmende. Den advarer, tror jeg, mest av alt mot fanatisme – ikke bare religiøs, men den type fanatisme som gjør at du ikke klarer å se mer enn din egen side av en sak. Jeg har allerede prakka boka på en av mine stakkars historieelever, og anbefaler den til hvem som helst! Personlig synes jeg det var en fordel å ha lest de fire forfatterne/verkene hun tar utgangspunkt i, men det er meget mulig at det går like bra uten.

Bok to var Jeg er Charlotte Simmons av Tom Wolfe. Jeg hadde bare lest essay av han før, og var i begynnelsen litt overraska over den type roman han hadde valgt, for i starten fikk jeg nesten litt chick lit. følelsen, og Wolfe er vel gjerne kjent for en sosial kritikk satt på spissen? (Eller er det bare jeg som synes det?) Anyways, etterhvert dukka den Wolfe jeg hadde forventa opp. Boken handler om Charlotte Simmons fra Nowhere, North Carolina, som kommer inn på det fancy universitetet Dupont. Hun er vant med å være en ener i bygda, og til tross for at hun aldri har hatt mange venner, forventer hun at ting vil forandre seg på Dupont – der er tross alt alle intellektuelle. Men Charlotte passer ikke inn, og sliter i møte med mennesker hun ikke kan stole på og gruppepress. Vi møter også tre gutter; fraternity lederen Hoyt, basketballstjerna Jojo og nerden Adam Gellin, som alle, på ett eller annet vis påvirker Charlotte. Wolfe researcha boken sin ved hjelp av intervjuer med en haug med studenter, og Dupont er basert på Duke, U.Penn og Stanford. Jeg er usikker på hva jeg synes om boka, eller kanskje mer om hva jeg synes om karakterene. Alt i alt synes jeg boka åpner for diskusjon, og kritikk av amerikanske universitet, og at den også viser en del av de vanskelige sidene ved å være student (som vi kanskje til en viss grad går glipp av siden vi ikke bor på universitetet.)

Siste bok ut denne måneden var Navnebroren av Jhumpa Lahiri. Den handler om en indisk familie som utvandrer til New England, og kaller sin eldste sønn Gogol, etter den russiske forfatteren Nikolai Gogol. Gogol vokser opp og hater navnet sitt, og skjønner aldri hvorfor han ble kalt akkurat det. Boken handler egentlig om Gogols liv fram til han er ca. 30, og jeg klarte egentlig ikke fange poenget med boka. Jeg tror jeg hadde forventa at Gogol på et vis skulle ha mer til felles med Nikolai Gogol, eller at det i alle fall skulle være et poeng med hvorfor det er akkurat Nikolai Gogol som er brukt. Slik jeg ser det kunne det like gjerne vært Tolstoj eller Hamsun. Skuffende.

«Of all the preposterous assumptions of humanity over humanity, nothing exceeds most of the criticisms made on the habits of the poor by the well-housed, well-warmed and well-fed.» Herman Melville

Teaser Tuesday

Slå opp i den boka nærmest deg og del to setninger fra en tilfeldig side. Bare pass på at de to setningene ikke inneholder spoilers.

«Han bemerket til den yngre gutten at han aldri hadde trodd han skulle oppleve den dagen da Dick heller ville sove enn se på basketball. Men han forsto selvfølgelig ikke hvor overtrett Dick var, visste ikke at den sovende sønnen hadde kjørt over 125 mil i løpet av de siste 24 timene.»

Fra side 79 i boken «Med Kaldt Blod» av Truman Capote

«Those who think it permissible to tell white lies soon grow color blind.» Austin O’Malley

Nytt skjørt

Husker du denne Fretexgardina? Idag tidlig våkna jeg klokka ni og trodde klokka var elleve. Jeg oppdaga ikke feilen før jeg hadde bevegd mitt legeme ned fra hemsen, og gadd følgelig ikke å klatre de syv stigetrinnene opp igjen. Isteden sydde jeg meg et skjørt. Det kan du se på her.

«The more extensive a man’s knowledge of what has been done, the greater will be his power of knowing what to do.» Benjamin Disraeli

Sjokk

Jeg har gjennom hele mitt liv levd i den salige barnetro om at banantwisten er superb og den første som forsvinner fra twistskåla. Dette har jeg fått bekrefta av både kjente og mindre kjente, kjære og ikke fullt så kjære. Helt til idag.

Settingen: Jeg sitter på kjøkkenbordet og leser Glimt. Mari sier: «Vil du ha litt twist? Det ligger igjen noen i skåla som ingen ville ha, litt banan og sånn.» Jeg tenker selvsagt at dette er sarkasme, og småler. She looks less than amused. Jeg sier: «Seriøst?» Og hun bare, jadda, hvem liker vel banantwist? Jeg tenker at nå må jeg sporenstreks tipse alle single kompiser av meg om dette kuppet av ei jente – for dette er vel temmelig unikt!

Litt senere, oppglødd over å ha noe kult å fortelle Ragnhild (my world is very small) sier jeg: «Ragnhild, vil du høre noe sært? Mari liker ikke banantwist!!!» Ragnhild ser dumt på meg (can you blame her?) og mener at dette ikke er noe rart, for banantwist er jo alltid blant dem som ligger igjen i skåla mot slutten.

Jeg kan fremdeles ikke tro mine egne ører. Heldigvis kommer Merethe på besøk, og jeg kan nok en gang prøve å finne en sympatisør til min sak, men Merethe svarer med at sammen med kokos er banantwisten taperen i posen.

WHAT?

Jeg nekter fremdeles å tro mine egne ører. Banantwist rocker jo! Jeg er glad jeg snart returnerer til likesinna på Sunnmøre. On the other hand, jeg har sikkert spist ti banantwister i kveld, og måtte ikke sloss med noen for å få dem.

«Never give in – never, never, never, never, in nothing great or small, large or petty, never give in except to convictions of honor and good sense. Never yield to force, never yield to the appearantly overwhelming might of the enemy.» Winston Churchill

Fredagsfunn

Her er de bøkene jeg har oppdaget siden forrige fredag. Denne uka har jeg bare adda en eneste bok på ønskelista mi. Der kommer den ikke til å stå lenge, for jeg har planer om å kjøpe den allerede når aprilstipendet tikker inn. Det er jo tross alt nesten pensum, og da er det lov 🙂

A Life in Letters er brev skrevet av Henry James, og satt sammen av Phillip Horne. Jeg fikk den anbefalt på veilledning i går, siden jeg, i kjent stil, har tatt meg vann (vi snakker Sognefjorden i mengde her) over hodet og velger å skrive master om denne simple fyren her.

«Never, never, never believe any war will be smooth and easy, or that anyone who embarks on the strange voyage can measure the tides and the hurricanes he will encounter. The statesman who yields to war fever must realize that once the signal is given, he is no longer the master of policy, but the slave of unforeseeable and uncontrollable events.» Winston Churchill

Teaser Tuesday

Her kommer Hanna Marie den kules tredje teaser Tuesday. Alle kan delta, og greia er at du tar den boka du leser, åpner på en random side og deler to setninger. Pass på at setningene du deler ikke inneholder spoilers. Del også forfatter og bokas tittel i tilfelle noen får lyst å lese den etter det nettopp DU har delt. Yay.

«Something or other lay in wait for him, amid the twists and turns of the months and the years, like a crouching beast in the jungle. It signified little whether the crouching beast were destined to slay him or to be slain.»

Fra side 204, The Beast in The Jungle fra novellesamlingen The Better Sort av Henry James

«Although prepared for martyrdom, I preferred that it be postponed.» Winston Churchill