Archive for februar, 2010

Februars bøker

I februar har jeg lest ferdig bare to bøker. Den første

Den første, Author, Author av David Lodge er nok en biografisk roman om gromgutten Henry James. Denne begynner med at James ligger for døden, og siden jeg gikk rett fra Colm Toibin’s Henry James roman hvor HJ levde i beste velgående, til denne, begynte jeg nesten å grine der jeg satt på cafe og leste kapittel en. Men han dør ikke gjennom hele romanen heldigvis. Den går til tilbakeblikk, og i begynnelsen dreier den seg mye om fiaskoen rundt James’ skuespill Guy Domville, og jobber seg fremover i tid derfra og ser på hvordan han på en måte jobba seg gjennom den crappy tiden. Slutten var fantastisk. Henry James ligger atter for døden, og forfatteren går inn i boken og snakker om hvor mye han skulle ønske at James der og da, mens han dør som «mislykket» i egne øyne, kunne få vite hvor stor betydning hans verker skulle få senere.

Så var det Elskede, av Toni Morrison som vant Nobels litteraturpris i 1993 (eller 91). Det er en spøkelsesroman i noe jeg tenker er sørstatene på 1880/90 tallet. Her bor Sethe med datteren Denver i hus 124, som er hjemsøkt av Sethes datter, som Sethe selv drepte da jenta var ett år, fordi slavehandlerne Sethe hadde rømt fra kom etter henne og Sethe ville sørge for at hennes barn ikke ble slaver. Jenta fikk aldri ett navn, men på gravstenen hennes står det ett ord: Elskede. Og en dag sitter det en 19 år gammel jente på trappa ved navn Elskede. Boka handler vel på en måte om svart kultur, om slaveri, men kanskje også om forsoning og om å leve med egen fortid? Jeg likte den på en måte, men samtidig synes jeg den var litt ekkel, nesten litt for mørk på grensa til okkultish, liksom.

«Whenever you feel like critizing anyone, just remember that all of the people in this world haven’t had the advantages you’ve had.» The Great Gatsby

Advertisements

Airplane 2

I går kveld skulle Narve og jeg se film. Siden våre mer normale venner glimret med sitt fravær kunne vi fritt boltre oss i Santos elefantiose utvalg sære filmer. Valget falt til slutt på ingen ringere enn

Airplane 2. Denne gullklumpen av humor stammer fra 1982 og handler om et passasjerskip på vei til månen. Den var HELT fantastisk. Jeg lurer på hva de som lagde filmen var på da de skrev manus. Anbefales så vannvittig til alle med snev av abnormal humor.

«The final forming of a person’s character lies in their own hands.» Anne Frank

Ur

Jeg har aldri vært tidenes (hah, pun not intended) fan av klokker.

Her er reaksjonen til Randi og meg da vi var å så Prahas astronomiske klokke, som visstnok skal være all the rage og en av Prahas største turistattraksjoner. Vi kom fem på hel, fikk med oss den store happeningen som er hver hele time, og reagerte som illustrert: What? Var det alt? Og verken før eller siden har jeg klart å la meg imponere av klokker (med mulig unntak av Narves åh-så-kule D&G klokke).

Men i praksis har jeg innsett at klokke må man ha, for jeg kan ikke kjefte på elevene for å ha oppe mobilen og så gå å sjekke min egen. (og hvem tror vel på den gamle «skulle bare se på klokka-unnskyldninga?») Så, jeg har lagt ut på en misjon om å finne meg klokke. En klokke jeg kanskje ikke lar meg imponere av, men en jeg synes er fin. Så langt har jeg funnet tre alternativ.

Og sist, men muligens my so far favoritt:

«I am opposed to millionaires, but it would be dangerous to offer me the position.» Mark Twain

Plagiat?

Her om dagen snubla jeg over den gamle versjonen av Freaky Friday på TV. Den viste seg å være sinnsykt mye kulere enn den nye, med unntak av at Boris fra 1977 ikke har særlig mye å stille opp med mot Chad Michael Murray fra 2003 (eller whenever).

Anyways. I 1977s Freaky Friday er der en temmelig lang biljakt. Og plutselig mens jeg satt og såg på den slo det ned i meg: Hmmm, dette ligner da særs (eller freaky om du vil) mye på bilracet i Grease?

Undres på hvem som hermer etter hvem? Og guess what? Grease er fra 1978, thus making den awesome klassikeren en billig hermer etter den (ja, let’s face it, hvem ser 1977 Freaky Friday nå om dagen) utgåtte FF! Shaaaaaaame.

«I’ll see if I can drop some things. That’s what things are for, to be dropped.» Gilmore Girls

Hanna Marie den kule

håper det blir noe av The Wyoming Project, en TV serie in the making av Amy Sherman-Palladino, geniet bak Gilmore Girls.

Ellers er jeg på Sunnmøre og opplever mye rart, men med kamera i Trondheim er ikke alt like gøy å blogge.

«What is so funny to me is I’m in a profession where two percent of people are working, yet there’s still this implication that you’re not completely successful if you’re single and in your forties. Well, why not? I wanted a horse when I was growing up too. Does that mean I’m not successful, because I don’t have a horse?» Lauren Graham den uberkule.

Grinefilm

På Malta i sommer tok Amira og meg oss en frikveld fra 51 tenåringer, og dro på kino for å slappe av. Vi valgte filmen My Sister’s Keeper, som ingen av oss viste noe om, fordi Cameron Diaz spilte, og hun spiller som regel i småmorsomme romantiske klisjegreier. Akkurat det vi trengte. Vi tok feil. My Sister’s Keeper er en veldig bra film. Om kreft. Jeg er ikke den som griner av filmer, særlig ikke på kino, men det tok helt av mens vi så den filmen. Det var høylytt hulking overalt rundt oss, og jeg fikk skikkelig vondt i hodet av å grine så mye. Etterpå var vi enda mer slitne enn da vi dro.

Anyways. Ragnhild ytra tidlig i høst noe om at hun ville se filmen. Og idag kom den ut på DVD. Så vi kjøpte den. Og sammen med Mari så vi den nå. Og vi grein. Og vi grein. Og vi grein. Mari kommenterte at hun tror hun aldri før har opplevd å se en film sammen med noen der ingen av de som ser sier et ord gjennom hele filmen. Det går ikke an å snakke. Det er for trist. Man har en altfor stor klump i halsen. Men seriøst, My Sister’s Keeper er en skikkelig bra film. Anbefales. Men vit at du kommer til å være utslitt etterpå.

«One who knows when he can fight and when he cannot fight will be victorious. One who recognizes how to employ large and small numbers will be victorious. One whose upper and lower ranks have the same desires will be victorious. One who, fully prepaed, awaits the unprepared will be victorious.» The Art of War

Fish Tank

Marie hadde fått to gratisbilletter til førpremieren av Fish Tank, og sunnmørsk og flott som jeg er sa jeg selvsagt ja til å bli med. Jeg visste nesten ingenting om filmen fra før, annet enn at den er en type white Precious. Den handler om Mia, som bor i et slumområde i England, med sin blonde, stort sett fulle, partyjente mor, og sinnsykt veslevoksne MTVfrelste lillesøster. Mia drømmer om å bli danser, og morens kjæreste støtter henne. Muligens litt for mye.

Jeg synes filmen var bra. Den er definitivt ikke en upper, og en periode satt jeg og tenkte «Nå må denne filmen snart være slutt» men det var fordi det som skjedde var crappy, ikke fordi filmen var det. Noe jeg tenkte på under filmen var at uansett hvor mye slang de snakker er det fremdeles britisk, så det føles fremdeles litt posh på en måte. Og bitch brukt i britisk dagligtale høres veldig, veldig sært ut.

«Har du to brød, så selg det ene og kjøp en bok.» Ark Reklame