Archive for november, 2009

Lest i november

You know the drill, dette kommer til å handle om bøker 🙂

Den første boka jeg leste denne måneden var The Way to Rainy Mountain av N. Scott Momaday. Jeg leste den til Native American literature faget jeg tar. Det er en veldig sært lagt opp bok, som forteller legender og historier fra Kiowa indianerne i tre/fire omganger. Først fortelles et bestemt sagn, en skapelsesberetning, eller noe av nyere dato. Så kommer en historisk «korrekt» forklaring, og så kommer forfatterens egne barndomsminner, som på en eller annen måte er knytta opp mot sagnet. Inn i mellom er det tegninger som faren har laget, og som på en måte forteller historiene de også. Jeg synes det var en veldig kul måte å legge opp en bok på, det ble veldig nostalgisk om en nesten utdødd stamme som trenger nye historier.

Bok nummer to var The Age of Innocence av Edith Wharton, som av en eller annen grunn er en forfatter jeg liker veldig godt. Dette er den fjerde Wharton romanen jeg har lest i år. Romanen er fra 1920 og vant faktisk Pulitzerprisen året etter. Det dreier seg om Newland Archer som er forelska, forlova, gift med May Welland, men May har en kusine Ellen Olenska, som er temmelig annerledes enn det idealet Archer tidligere har sett for seg. Jeg synes det er en nydelig, fastlås kjærlighetshistorie, som på en måte er tragisk, og på en måte ikke er det. Boken er også full av sarkasme og sosial kritikk. Jeg likte den kjempegodt.

Et Gutteliv av Tobias Wolff kjøpte jeg en gang på bruktbutikk uten egentlig å vite hva den handla om. Den viste seg å være en selvbiografi, som handler om Toby/Jack og morens liv på 1950-tallet i USA etter at foreldrene er blitt skilt. Om misbruk, vold, alkoholisme og en usikker fremtid. Den slutter veldig brått, noe som kanskje var litt kult, for jeg tenkte det ble en slags markering på at guttelivet hans da plutselig var over. Samtidig ble jeg da veldig nysgjerrig på hvordan det gikk videre, så jeg måtte google han. Og det gikk bra 🙂

Så var det Ceremony av Leslie Marmon Silko, som også var pensum i Native Am. Lit. Den handler om Tayo som er kommet hjem etter å ha vært i Stillehavet som soldat under 2 verdenskrig. Fetteren og bestekompisen hans døde der, og Tayo sliter med skyld både for det, og for det han opplevde og så som soldat. Han klarer ikke legge det av seg, og de hvite legene kan ikke hjelpe han. Så han går gjennom en indiansk sermoni, for å se om det kan hjelpe ham. Han får tatt et oppgjør med den han er. Jeg synes boka var litt drømmende, og veldig kul. Mye bruk av farger, symboler, indianske myter og masse spanske ord (noe vi liker). Jeg synes også det var kult hvordan boka, virker det på meg, slår begge veier. Den tar et oppgjør med hvite fordommer om indianere og vice versa.

Jeg er ikke den på jord som har lest mest norsk, men jeg prøver! Ut og Stjæle Hester av Per Petterson handler om en gammel enkemann, Trond, som har flytta opp på ei gammel hytte langt ute i gokk. Det er vinter, og Trond vender stadig tilbake til sommeren da han var 14 år og han og faren var på en hytte langt ute i gokk. Da Mette hørte at jeg hadde lest og likt denne, spurte hun om jeg kunne forklare henne hva det var jeg likte, og hva som var poenget. Det tror jeg ikke jeg kan. Jeg vet at jeg synes den var veldig fin. Den er full av kontraster, tidvis mørk og tidvis helt fantastisk lett, sånn at du nesten føler at du er ute i fineværet om sommeren selv. Slutten var veldig brå og åpen, og jeg aner ikke hva jeg tror skjedde, men jeg likte den hvert fall.

Til å være ei jente som leser såpass mye som jeg gjør er jeg merkelig dårlig til å snakke om bøker. Til å forklare hva de handler om liksom. Men, jeg digger Louise Erdrich. Også denne boka var forresten pensum i Nat. Am. lit, og det er den andre boka av henne jeg har lest. Så langt jeg vet har hun alltid flere fortellere og flere fortellinger, og slik er det her også. Jeg lurer på om det er syv fortellere eller noe. Du kan pretty much stole på at alle karakterene på et eller annet vis er bundet sammen. Love Medicine tar for seg livet på et oppdikta reservat i…..nå ble jeg usikker, nordvest USA hvert fall i perioden 1934 til 1984. Jeg synes den er kjempefin, selv om det adjektivet tydeligvis begynner å bli oppbrukt siden jeg har likt alle bøkene jeg har lest denne måten. Den er bare, annerledes enn det jeg som regel leser, den er kritisk, jeg tenker at den er sarkastisk og veldig finurlig (som er et undervurdert ord) bundet sammen.

«With freedom, books, flowers and the moon, who could not be happy?» Oscar Wilde

Advertisements

Når en pepperkakebaker

er sikkert desembers mest klisjefylte bloggoverskrift. Heldigvis for meg er det fremdeles november, så jeg kan bruke den så mye jeg vil. Idag har Ragnhild og jeg baka pepperkaker. Med baka pepperkaker mener jeg at vi har kjøpt deig på Ikea (rettere sagt har Johannes og Monica kjøpt deig til oss på Ikea) som vi så har kjevla ut, med såpass mye entusiasme at ene kjevlet brakk, stukket ut, stekt og pynta. La meg lede deg gjennom pepperbakesagaen vår i bilder.

Ingen pepperkakebaking uten julemusikk. Vi kjører Mariah Carey. To ganger.

I følge samboer Ane kan man aldri ha for lite nonstop. Vi er helt uenige og løper på Rimi for å kjøpe en ekstra pose. Og godt var det! (haha, pun not intended)

Heldige Sigrun dukka opp just in time for pyntinga. Hun har godtestopp, og jeg må si jeg beundrer viljestyrken!

Etter så mye pepperkakebaking hadde vi egentlig alle gått inn i sukkersjokk, så i stedenfor å faktisk spise kakene, hengte vi litt rundt omkring og spiste gulerøtter isteden. Stolt, pappa?

«Dersom en ting har frihet til å være god, må den også ha frihet til å være ond. Og fri vilje er nettopp det som har gjort det onde mulig. Hvorfor gav da Gud mennesket en fri vilje? Fordi fri vilje, selv om den gjør onde ting mulig, er det eneste som kan muliggjøre en kjærlighet eller godhet eller glede som er verdt å ha.» Gleden uten Grenser

Julekrybbe

Wow, som jeg blogger idag! Hallgrim etterlyste bilde av Jesus-som-Quechua-indianer-julekrybba mi, så glory to him. Den kom susende fra verdens beste land til meg en jul for snart fire år siden. Lovs it 🙂

«Loven og evangeliet er så forskjellige som natt og dag. Loven viser oss Guds hellighet og alt hva Gud krever at jeg må gjøre. Loven kan få oss til å gjøre en ytre handling, men krever egentlig vårt hjerte fullkomment for at Gud kan velsigne. Evangeliet viser oss Guds kjærlighet og forteller om alt hva Gud har gjort for oss til vår frelse. Evangeliet peker bare på Gud og ikke hva jeg skal gjøre.» Hvorfor Opplever Jeg Så Mye Vondt

Se min julekjole

… den er grønn som juletreet, på Hanna Marie den kreative.

«I haven’t been everywhere, but it’s on my list.» Susan Sontaz

Advent!

Som det julebarnet jeg er, er det bare på sin plass at jeg elsker alt som har med jul å gjøre. I går kjøpte jeg årets første julestjerne, lilla lys og litt julesnop, og idag til frokost bød moren til Ane (though indirekte) på årets første julekake; en ingefærnøtt. Loveliness. Og jeg har pynta til advent og til og med satt frem den fantastiske Jesus-er-en-Quechua-Indianer-julekrybba mi!

I tillegg hadde Monica og Johannes med seg en pose fra supermammaen min igår, med adventspakker i! Om du synes å se at det ikke er 24 pakker der, stemmer det helt korrekt, det er nemlig bare pakker til jeg kommer hjem, og så får jeg resten der. Tusen takk, mamsemoms!

«They say that you’re the only one I see. That, I believe, is a lie. In my eyes I see a lot of people, but, throughout that group of people, I only search for you.»

Besøk

Mye Johannesblogging her nå, men i helga har han og Monica vært en snartur i Trondheim, og det fortjener et innlegg. De kom sent i går kveld, og i dag ringte big bro meg altfor tidlig for å få meg til å dele hans forestående lidelse på Ikea. For ja, vi har tilbrakt dagen på Ikea. Drømmen hadde selvsagt vært å ha et kamerateam følge oss og fange opp små eventer langs veien, men her er et par glimt fra dagens shopping (ja, vi dreit visst hardt i den shoppingfri dag greia)

Scene 1: Vi står og ser på skuffer til walking closet.

Monica: «Det er jo fint med store skuffer og da. Eller blir de for store… hva syns du a’, Johannes? Nei, jeg tror vi tar dem store.»

Scene 2: Vi sitter på Ikeacafeen og prøver å planlegge kveldens eskapader.

Monica: «Nei, vi går vel ut og spiser et sted. Hva har du lyst til Johannes? Nei, men da har vi en plan da.»

Jeg innser at min fantatiske supersvigerinne kanskje kan virke som kommer litt dårlig ut av dette her, men Monica er flott. Og uten henne hadde vi sikker spist grandis på sofaen min i kveld. I steden endte vi etter litt desperat resturantjakt, (who knew vi var inne i julebordstria, liksom?) på Egon, noe som jo er hakket bedre enn mitt talent innen frossenpizzasteking.

«People are often unreasonable, irrational and self-centered: Forgive them anyway. If you are kind, people may accuse you of selfish, ulterior motices; Be kind anyway. If you are successful, you will win some unfaithful friends and some genuine enemies; Succeed anyway. If you are honest and sincere people may deceive you; Be honest and sincere anyway. What you spend years creating others could destroy overnight; Create anyway. If you find serenity and happiness, some may be jealous; Be happy anyway. The good you do today, will often be forgotten. Do good anyway. Give the best you have, and it may never be enough; Give your best anyway. In the final analysis, it is between you and God; it was never between you and them anyway.» Mother Theresa

Superbrødre

Jeg har, som kjent, tre brødre, alle særs unike og supre på sine egne små vis. Storebror Johannes

viser stadig nye, og tidvis skremmende sider av seg selv. Idag var det låtskriveren i han som ikke fikk plass i skapet lenger, noe som resulterte i at jeg fikk denne julesangen på mail.

(Melodi: Nå har vi vaska gølvet)

No har vi fleskesnoa og nesa full av gørr,
Skallen banker heftig og hosten den er tørr.
Da vet vi det for sikkert at jula snart er her,
og sender derfor ønsker ut til noen og en hver.

Om fantasien svikter og hodet ditt er tomt.
da kan du lese lista, det er nok ikke dumt.
For julehandel det er stress, det vet vi alle mann
Og damene blir gærne når grana står i brann

Nå er det siste verset på shoppingvisa mi,
jeg håper jeg har hjulpet julestemninga på gli.
Jeg gleder meg i alle fall til juletida nå.
Blir bra å treffe alle mann, både store og de små 🙂

Yeah, it’s good to be a Volle!

«Don’t frown. You never know who’s falling in love with your smile.»