Archive for august, 2009

Torta Buena once again

Husker du denne fiaskoen? Vel, i dag var det tid for et nytt forsøk. Med friskt mot og ikke mindre enn tolv Kinder Maxi’er og en plate melkesjokolade satte Anne Kristine og jeg i gang. Denne gangen ble resultatet faktisk temmelig bra! Så om du har lyst å lage en Kinder kake a la oss, her er fremgangsmåten.

Hakk en haug med hasselnøtter, og legg i bunnen av en kakeform.

Lag en slags lys browniedeig av ca 100 gram smør, 150 gram sukker, 3 egg, litt mel, litt bakepulver og 100 gram smelta melkesjokolade. Sleng deigen over hasselnøttene og stek i ca 17 minutter på 200 grader.

Når kaken begynner å se ferdig ut, legg seks stykk Kinder Maxi på kaken, og la den steke i tre minutter til. Ta ut kaka og smør den smelta Kinder Maxien utover. Avkjøl og nyt, for dette var faktisk temmelig bra! (De resterende seks Kinder Maxi’ene kan du gjøre hva du vil med).

«- Who’s Kofi Annan? – Some guy Zach’s mom knows. I think he works for United Airlines.» The OC

Advertisements

Bøkene fra August

Oh yeah, it’s time for that innlegg again. Hvis du ikke er så himla bookish er det sikkert like greit å hoppe over dette innlegget… Eller lese det og bli omvendt til Bøkenes Verden?

the historian

Første bok ut var Historikeren av Elizabeth Kostova, fra 2005. Det er en murstein av en bok, på ca. 900 sider, men så spennende at det går ganske fort. Den begynner med at den 16 år gamle navnløse (så vidt jeg husker) hovedpersonen finner en gammel bok, med noen brev inni. Brevene begynner med «Kjære uheldige arvtaker…» og er signert av farens gamle historieveileder som forsvant for mange år siden. Faren er i begynnelsen reluctant til å fortelle historien, men etter hvert får hovedpersonen den i små drypp, samtidig som historien utspiller seg også i nåtiden. Den er veldig spennende, og litt mystisk, litt i Vindens Skygge stil (av Carlos Ruiz Zafon). Boken tar for seg Draculamyter, religiøse konflikter mellom kristendom og islam, og kommunisme. Den er veldig godt skrevet, og siden hovedpersonen og faren reiser mye i Øst Europa får man også disse landene skildret godt. Så godt at jeg nå har kjempelyst til Romania og Ungarn. Selv om den er litt skummel (hvert fall for paranoide meg som ikke har noen problemer med å se vampyrer ved høylys dag) er den absolutt å anbefale!

a fine balance

Så var det Balansekunst av Rohinton Mistry, fra 1995. En annen murstein av en bok, på cirka 800 sider, skjønt denne også var veldig lett å lese. Handlingen finner sted i India, mellom 1947 og 1975, men aller mest i året 1975, med enkelte tilbakeblikk. Vi får presentert fire hovedpersoner, som på merkelig vis havner sammen. De opplever små gleder og store sorger, og jeg tror det er dette som er selve budskapet med boka, og meningen bak tittelen Balansekunst, nemlig den fine balansen mellom håp og håpløshet, og hvordan mennesker klarer seg gjennom katastrofer. Man lærer mye om India i dette tidsspennet, og også mye om mennesker. Slutten er uventet, men helt genial, og går i mot det man kanskje ville trodd om ulike menneskers evne til å «balansere.» Veldig bra.

the great gatsby

Etter to slike mursteiner var det digg å kick back, med den korte historien om The Great Gatsby av F. Scott Fitzgerald, fra 1925. Boken handler om jetsettere i New Jersey på tidlig 1920-tall, og handler om kjærlighetsshistorien mellom Gatsby og Daisy, som var kjærester for en evighet siden og så kom fra hverandre. Jeg synes boken var diggbar, jeg vet at uventet slutt begynner å bli en klisje hos meg nå, men hele historien skildrer kanskje ikke bare kjærlighet, men også falskhet, spill, usikkerhet og ønske om å få alt, ett slags usunt «ja takk, begge deler,» konsept. Men jeg likte den altså.

orlando

Jeg forble videre i 1920 tallet, og leste Orlando av Virginia Woolf, fra 1928. Jeg har tidligere lest Mrs. Dalloway av samme forfatter, som jeg ikke likte så godt, men jeg ville gi henne en ny sjanse. Pluss at jeg har lest at Orlando Bloom er oppkalt etter denne Orlando, så jeg var litt nysgjerrig på hva som var så flott med denne Orlando’en her. Det er en kort bok, en «biografi» om Orlando, en rik fyr i 1500 tallets England, som lever ved hoffet, har ambisjoner om å bli forfatter, og som blir sveket i kjærlighet. Så tar boken tre hopp; først 100 år frem i tid, hvor Orlando er ambassadør i Tyrkia, og plutselig våkner en dag og er kvinne, så fram til 1820 årene, og så frem til 1920 årene. Jeg synes boken var litt sær, og tung i begynnelsen, men først når Orlando har blitt kvinne begynner jeg å skjønne litt poenget. Det er temmelig feministisk, for Orlando irriterer seg over hva han kunne gjøre som mann, som han ikke kan gjøre lenger, og skjønner egentlig ikke hvorfor, siden han innvendig har de samme egenskapene. Kanskje ikke verdens beste bok, men helt OK lesning, og definitivt bedre enn Mrs. Dalloway. Men hvorfor noen kaller opp ungen sin etter denne karakteren skjønner jeg ikke.

Historisk_Kongens.eps

Månedens siste bok var Kongens Merke av Erling Pedersen fra 2007. En bok jeg sikkert aldri ville ha lest om det ikke var for mitt prinsipp om å lese alle bøkene jeg eiger, og for at jeg glemte å avbestille den fra bokklubben en gang. Den handler om Danmark-Norge fra 1599 til 1610, om kong Christian og om en trollkvinne fra Finnmark. Veldig laber historie egentlig, som helt sikkert hører mer hjemme på Narvesen enn som hovedbok i en bokklubb. Ikke egentlig å anbefale, med mindre du ikke har noe bedre lesestoff for hånden.

«Part of the ABC of the X is to step aside for the I and the U.» The OC

Always Bring a Book

Her er ett nytt bilde passende til denne fantastiske læresetningen. Bildet er litt uklart, men jeg måtte bare vise det frem. Det er tatt i bryllupet til Ingvill og Julien, der denne gutten rett og slett fant seg ett rolig hjørne og dro frem boka. Herlig!

P1010144

«He who resists is not defeated. Defeat only happens when you start to run.» August 1914

Høsttegn i Trondheim

I hvilken annen by kan man, en rolig lørdagsformiddag, encounter horder av gutter i boxer? For dette må da være noe on the pro side om man vurderer Trondheim som bosted.

gutter irøyken

på torget

ravnkloa

Det er også et tegn på at høsten er i gang, for disse crazy Gløsgutta (og et fåtall jenter) driver nemlig å blir tatt opp i linjeforeningene. (Gløsere er jo som kjent stort sett kjedelige nerder, som aldri kommer til å gjøre noe kreativt eller crazy siden, og derfor må gjøre det unna  i ett stort linjeforeningsjafs. Whereas vi kule på Dragvoll gjør kreative og crazy ting hele tiden og har derfor ikke behov for å bade i fiskeslo offentlig for å bevise noen ting som helst.) (No offense til dere Gløsere som leser bloggen min, please fortsett med det 🙂 ) (Og jeg skreiv jo forresten stort sett, kanskje nettopp du er unntaket! 🙂 )

«The tragedy of the man not set up for tragedy – that is every man’s tragedy.» American Pastoral

Fineste fireåringen

Jadda, til tross for min generelle antibarnevennlighet, er det to unger jeg liker svært godt. Og som tante står det vel i kontrakta at jeg får skryte litt av dem. Her kommer verdens fineste fireåring, bildet er tatt på mandag da jeg og han perla nabbyperler.

nabbyhjerte

Loveliness 🙂

«Våpenmakt er den makten som alene biter på forherdede mennesker.»  fra Den Store Løgnen og Den Store Sannheten

Flinke studenter…

… du trodde kanskje man ble seriøs bare fordi man gikk fjerde året på universitetet? Ikke vi! Hvert fall ikke på dødkjedelig litteraturteoriforelesning!

Dagens… Elena fisker paprika ut av salaten sin

Image0339

Og Elena, Mette og jeg skriver en lengre utgreining om hvor kjipt det er å stå opp, hvor kjedelig det er på skolen, og andre svært voksne, seriøse, masterlignende ting som Edward Cullen og Twilight. På en serviett.

Image0340

Der du skimter et halleluja er timen over for denne gang. Vi er tilbake neste torsdag.

«Gud er virksom overalt, også i sin falne skapning.» Den Store Løgnen og Den Store Sannheten

I går så Anne Kristine og jeg In and Out på Alejandros oppfordring. Vi lo høyt. Her er den beste scena.

«You can assume that if a writer’s work has survived for centuries, there are reasos why this is so, explanations that have nothing to do with a conspiracy of academics plotting to resuscitate a zobie army of dead white males.» Reading Like a Writer