Archive for juni, 2009

Junis bøker

Du, som særs observant og hyppig leser, la selvsagt med sorg til at det aldri kom en bloggpost med tittelen «Mai’s bøker» for cirka en måned siden. Beklager den. Jeg leste ingen bøker i mai. Eller. Det var feil. Jeg fullførte ingen skjønnlitterære verk lest av fri vilje i mai. Det ble riktig. Og det er to grunner til det. 1. Eksamenstid og mye annet rart. 2. Valget av bok å lese. Jeg begynte nemlig på Gulag Arkielet og det var ikke akkurat en bok jeg skumma gjennom på en dag. Eller en uke. Eller to. Men, nå hopper jeg fremover litt for fort her.

Juni er jo heller ikke over. Men, jeg tror desverre at jeg ikke får fullført flere bøker denne måneden, og siden jeg i tillegg er litt usikker på hvordan min maltesiske blogghyppighet kommer til å bli, slenger jeg den ut nå. Posten over bøkene jeg har lest/lest ferdig i juni altså.

gulag arkipelet

Den første boken jeg fullførte var altså, ikke overraskende, Gulag Arkipelet av Alexandr Solzenitsyn. Den kom ut i 1962 tror jeg, og var da superkontroversiell. Den handler om Solzentisyns egne erfaringer fra fange i Gulag, og om vitnefortellinger fra andre han har kjent, hørt om eller snakket med som også havnet i Gulag av en eller annen årsak. Og det at du kjente kona til fetteren til mannen til han som hadde sett noen gi Stalin fingern var nok til at du kunne bli arrestert, torturert til du signerte på at du hadde vært med i antikommunistiske aksjoner og shipped away, eller skutt. Boken er veldig interessant, grusom, og aktuell. Han skriver i begynnelsen at grunnen til at han ville skrive denne boken var fordi folk kom til å glemme. Det blir ikke reist monumenter eller skrevet verk over de millionene som forsvant i Gulag Arkipelet. Folk glemmer det, og etter en tid ser de ikke de negative sidene kommunismen hadde. Det var litt sykt for en småpolitisk engasjert person som meg, for det stemmer så sinnsykt! Nå om dagen er liksom Stalin det kjipe med Sovietunionen, og han hadde bare noen få år med utrenskninger på 30-tallet, mens resten av lederne var bare store kosebamser. Sannheten er jo at Arkipelet begynte med Lenin og fortsatte etter Stalins død. Sorry, nå ble jeg litt for engasjert her. Tilbake til boken. Den var ikke tung å lese, for det er veldig interessant, men samtidig er den på en måte litt tung å tåle, fordi den er så grusom. Jeg synes alle burde ha lest Gulag Arkipelet.

life of pi

Den neste boken jeg leste var Life of Pi, eller Historien om Pi av Yann Martel. Den var lettlest, kul og spennende. Den handler om gutten Pi, som er på vei fra India til Canada med familien sin, da skipet synker, og han ender opp i en livbåt sammen med en temmelig stor bengaltiger. Jeg synes hele greia bare var sinnsykt kult kommet på, og selv om boken er tidvis disgusting når den beskriver Pi’s matvaner ombord i livbåten, er den alt i alt svært OK. Slutten tror jeg er kul. Jeg driver fremdeles å tenker litt på den, for å si det sånn, den etterlot meg litt spørrende, og kanskje til å trekke mine egne slutninger?

ethan frome

Den siste boken denne måneden var Ethan Frome av Edith Wharton fra 1912 (tror jeg). Den handler, ikke uventet, om Ethan Frome og hans skjebne i den lille byen Starkfield i Massachusetts, hvor han bor sammen med sin syke kone Zeena og hennes kusine Mattie. Jeg har lest Wharton før, og jeg synes Ethan Frome var ganske typisk henne. Det betyr ikke dårlig, bare at den inneholder en del sosial kritikk. Ethan Frome må hele tiden sette samfunnets forventninger til ham foran det han selv vil, og det er nok det, tror jeg, Wharton ofte indirekte kritiserer. Boken er kort, ca. 150 sider, og ganske lettlest. Jeg synes den var engasjerende, jeg var for eksempel irritert på jentene nesten hele veien gjennom, samtidig synes jeg slutten var litt rar og uventa, og jeg har ikke helt bestemt meg for hva jeg tror om den ennå.

Yay. Det var mye bokprat. En måned til neste gang 😉

«You can live and learn, but you cannot learn to live. So just live.» AJ McLean

Advertisements

Sail away with me

I dag skulle jeg ha en supereffektiv siste-dag-i-Norge-på-en-stund-dag: Jeg skulle skrive ferdig en andakt til iTro (fremdeles ikke gjort, og plutselig gikk det nå opp for meg at Bibelen ligger på bunnen av en ferdigpakka koffert), pakke til Malta, henge med farmor og tante Ingrid, styre, ordne, stelle og kanskje levere noen bryllupsgaver. Men så stod jeg opp. Og hva ventet meg? En seiltur med Oddi og Halldis sin nye bolig, foreløbig kalt Vittoria av sin gamle eier. Aaah, å være ute på bøljan blå! (Ja, jeg er solbrent).

Kaptein Sortebill

P1010078

P1010074

P1010075

P1010081

De vakre båteigerne

P1010083

Fattern som undres på om han kan komme seg opp i masta for så å gjøre en like elegant kaientre som Captain Jack Sparrow

P1010084

P1010086

I følge dagens historietime var det en diger hoggorm som lagde denne kløfta i fjellet. Helt sant.

P1010088

Var det noen som sa at nasjonalromantikken gikk over på 1800-tallet?

P1010094

Min vakre mor, knallfornøyd og en smule vettskremt over å få holde roret

P1010100

Aaaaaah, sommer.

P1010102

«Shoot for the stars; they are within reach to be grasped and held on to.» Denise McLean

Skitt fiske!

I går/natt dro vi ut på bølgjan blå, for å prøve fiskelykken. Den lot vente på seg. Personlig legger jeg skylda på Vidar, som oversatte skitt fiske til good luck, og dermed jinxa hele greia. Men fint var det hvert fall.

P1010054_01

P1010055_01

P1010058_01

P1010059_01

P1010060_01

P1010062_01

«Life seems to me to consist of three parts: the absorbing and usually enjoyable present which rushes on from minute to minute with fatal speed; the future, dim and uncertain, for which one can make any number of interesting plans, the wilder and the more improbable the better, since – as nothing will turn out as you expect it to do – you might as well have the fun of planning anyway; and thirdly, the past, the memories and realities that are the bedrock of one’s present life, brought back suddenly by a scent, the shape of a hill, an old song – some triviality that makes one suddenly say ‘ I remember…’ with a peculiar and quite unexplainable pleasure.» Agatha Christie

Døde folk

Syyyykt. Michael Jackson er død. Syyyyykt. Her kommer en tribute i form av min favoritt MJ sang:

Men så synes jeg litt synd på Farah Fawcett, som også døde igår, og som nå bare blir totalt overskygga av Mike’rn. Så derfor får hun en liten snutt hun også.

«Og da alt dette var gjort, satte de seg tett ved siden av hverandre og stirret på ilden inne i ovnen. For en liten gul flamme kan trøste når stormen hyler og hele verden er sort.» Dukkemannen Tulleruskomsnusk

Sankthans

I går var vi en gjeng å feira denne sinnsykt viktige dagen som ingen helt visste hvorfor vi feira. Johannes ett eller annet??? Nevertheless er Sankthans fantastisk, jeg bare elsker det! Svartgrilla pølser på bål, aske i håret og brunsvidde marshmellows: what’s not to like?

P1010017_01

Vi begynner med et ganske lite bål…

P1010019_01

P1010022_01

helt til Terje kommer og det blir ordnings i sakene

P1010029_01

P1010024_01

P1010025_01

P1010026_01

P1010032_01

P1010036_01

Vi ble bare litt fotografert av folka på turistbåten da!

Her er forresten en ting jeg digger ved gutter: Gi dem noe avispapir og et bål og de er storfornøyde i timesvis.

P1010048_01

P1010045_01

P1010051_01

Kjenner at jeg gleder meg til neste Sankthans! Loveliness 🙂

«One of the greatest fallacies of our way of telling history is the unconscious assumption that communications on any significant scale started in the fifteenth century.» Journey into Russia

Min beste venns bryllup

I helga giftet noen svært gode venner av meg seg.

P1010009

Eller?

 

 

 

 

 

Hmmm…..

 

 

 

 

Det var kanskje ikke akkurat sånn det var…

Det var sånn:

P1010016

Min gode venn og tvilling Svein Arild gifta seg med vakre lille Hanne, og det var veldig fint og gøy og alt. Selvsagt fikk de ikke sole seg i glansen lenge, før IS-Klubben med venner kuppa showet totalt med et tablå verden ikke har sett hverken før eller siden, men hva kan man vel gjøre med det??

Grattis igjen hvert fall, jeg DIGGER dere!

«- What, do you think I need a piano falling on my head? – Well, I don’t think anyone actually needs a piano falling on their head.» Gilmore Girls

Blasfemi!

båø3Jeg elsker Sankthans sinnsykt mye, ja, jeg går så langt som å si at for meg er Sankthans bedre enn 17 mai. Og kanskje bursdag. Aaanyways. Denne fantastiske aftenen er 23 juni, men hva skjer? Folk har tenkt å flytte Sankthans!!! Og ikke bare folk, men byer! Ålesund! Aldri har jeg vært så fornøyd med å IKKE være fra Ålesund. Uhørt! Flytting av Sankthans er som å banne i kirka eller som å skru av radioen når Nirvana er på. Man gjør det bare ikke! Grøss og gru, jeg er skuffa over verden idag.

Men hvis du er en rettroende Sankthanser som meg selv, og befinner deg på Sunnmøre tirsdag 23 juni, er du mer enn velkommen til å feire denne fantastiske kvelden på Kviteberga på Sula sammen med oss! Det blir bål, kanskje biter fisken, det blir grilling, og det årlige «prøve å få turistbåtene til å tute på oss» ritualet. Akk, old school Sankthans med andre ord.

«- Say something to make me hate you! – Ehm, go Hitler!» (eventuelt «Flytt Sankthans!») Gilmore Girls