Jeg ville nok aldri valgt denne løperen på butikken, men jeg fant den på loftet til bestemor da vi rydda ut av huset hennes. Hun hadde så vidt begynt på den, og hadde bare brodert den rosa rammen rundt. Etter noen år med noen få broderingsperioder og en haug med «ick, dette gidder jeg ikke» ble den ferdig. Og egentlig veldig søt.

20150530_221202

Reklamer

Hei og hopp!

Sier vi takk for sist? Det har vært omtrent tre år siden mitt siste blogginnlegg, og plutselig hadde jeg helt slutta, uten å ha noen tanke om å gjøre det.  Oh well.

Hva har skjedd med meg mellom 7.7.2012 og 31.5.2015? I’m ashamed to say; very little. Jeg har lest noen bøker, påbegynt en haug med kreative prosjekter, fullført noen av dem, slengt ut en masse penger for å kjøpe meg en tipptopp leilighet og… ja, that’s about it. Skifta jobb og flytta nærmere familien. Fått et tantebarn til som jeg er stor fan av. Hun har rødt hår og er dritkul. Men stakkaren får stadig høre at hun ligner på supertanta si (aka meg), and that’s gotta suck 😉

Hvorfor tilbake, spør du? Kan du ikke bare holde kjeft om de derre bøkene dine, sier du? Fortvil ikke, planen, (så langt som det faktisk eksisterer en , which, I can totz tell you, it doesn’t) er ikke noe stort comeback og velkommen inn i livet mitt der absolutt ingenting skjer, men jeg likevel klarer å skrive et sjusiders blogginnlegg om det. Nopes. You’re welcome.

Planen er basically at jeg trenger et sted å slenge ut bilder av de derre kreative tinga jeg makker med når jeg ikke leser de derre bøkene. Although, thanks to audiobooks, I sometimes do both at the same freaking time! I know, awesomeness is the word you’re looking for.

Så her er bilde nr. 1 i comebacket mitt: I painted my bathroom door. And yes, my motto is still imperfection is totz underrated. I had to mix the color myself because the people at the store just stared at me like I was the freak in that scenario when I asked them for the color TARDIS blue. Oh, what is the world coming to? Anyway. Check out my door.

20150529_191750

En annen ting jeg gjør når jeg ikke stalker prinser her i Stockholm er å lese litt. Wow, shocker, right? I går kveld leste jeg ferdig George Elliot’s The Mill on the Floss (1860).

Den handler om søsknene Maggie og Tom Tulliver, som vokser opp på en mølle. Maggie er temmelig belest og drømmende og ganske annerledes enn jentene i nabolaget, og blir stadig kritisert på grunn av det. Det er tidvis vanvittig irriterende og kan sikkert vekke feministen i enhver. Jeg ble hvert fall sykt provosert av måten Maggie blir behandlet på. Men så skjer det jo ymse ting og tang og boken er egentlig ganske fin. Den tar bare litt tid å komme inn i. Hvert fall for meg.

Dette var min andre bok av George Elliot og også den forrige, Middlemarch, brukte jeg ca. 200 sider før jeg følte at jeg var skikkelig inne i historien og bare måtte lese videre. Men jeg synes hun er en fin forfatter, og jeg gleder meg til å lese mer av henne. Anbefales 😀

Dagens

Jeg er for tida i Stockholm, og er litt for opptatt med å stalke ymse prinser til å blogge konstant. Men idag hadde jeg en fin samtale på torget.

Situasjon: Jeg kjøper jordbær.

Fyren som selger: Er du från Norge? Vad søt du er.

Jeg: Hm, he, joda, takk.

Fyren som selger til en medselger: Hej, titta vor søt hon er! Hon er från Norge.

Medselger: Aaah, alla tjeier från Norge er søta.

Så der fikk vi den jenter 😀

Flytting

Ukas navn er definitivt Ragnhild, Arne og Jon Arne – heltinner og helter som har båret tunge ting ned fem etasjer og hjulpet meg med flyttingen. For noen folk! 😀

Forøvrig, flytteprosessens kuleste bilde:

Bilde

Jeg blir alltid litt puzzled når jeg ser en eneste sko stående alene på fortauet.

Bilde

Just a tip.