Kjeder du deg?

Du kan for eksempel sjekke ut Hipster Hitler. It’s awesome.

Er ikke personlighetsendring et symbol på hjernesvulst? I så fall er jeg ørlite bekymra for meg selv. Idag har jeg nemlig gleda meg sykt til sommeren. Ikke så bekymringsfullt, tenker du kanskje, men historien er ikke ferdig. Hald deg fast, sier jeg bare. Jeg lengter nemlig ikke så himla mye etter sol og fri og whatever man gjør om sommeren – neida, jeg gleder meg fordi jeg har lyst å gå på fjellet!!! Og jeg som har hittil vært det glade og takknemlige unntak fra regelen om at alle sunnmøringer er fjellcrazy og springer på Matterhorn opp til flere ganger daglig. (Jeg er forresten fullstendig klar over at Matterhorn ikke ligger på Sunnmøre, men det er en mer allmenn referanse enn Sylvkallen eller hva heter det spisse fjellet vi ser fra stuevinduet hjemme igjen?) Hva blir det neste? Kommer jeg til å våkne i natt med en intenst behov for å sløye fisk?

“Past graduates: Henry James. Isn’t that a beer?” Gilmore Girls

Henry James Shoes

Det finnes en freaking skobutikk/kjede/ting som heter Henry James Shoes!!!! Jeg velger å tro at det er min Henry James det er snakk om (finnes det noen andre, lizm) og DIGGER det. Mottoet til butikken? Perfection as a standard. Selvsagt. Kult. Hvis de bare hadde hatt damesko skulle jeg shoppa. Jeg vil ha Henry James sko! Jeg synes da vitterlig at jeg fortjener det.

“You want to fall in love with a shoe, go ahead. A shoe can’t love you back, but, on the other hand, a shoe can’t hurt you too deeply either. And there are so many nice-looking shoes.” Allan Sherman

Februars bøker

Jeg leser ikke så mye for tiden, jeg. Mye av skylda kan vel legges på Buffy the Vampire Slayer. Jeg fikk tyn på skolen fordi jeg aldri hadde sett det, og i kjent stil ga jeg etter for gruppepress. Og det er egentlig helt OK. Å gi etter for gruppepress altså. (Wow, der tror jeg kanskje jeg nådde tidenes dårligste blogginnleggmoral.) Buffy er mer enn OK. Bortsett fra at jeg har begynt å drømme om masteroppgavespisende demoner, da.

Første bok jeg leste var The Turkish Embassy Letters av Lady Mary Wortley Montagu. What a bitch. I love her! Det var pensum i travel writing, noe som er konge for viss ikke ville jeg sikkert aldri kommet på å lese denne boka. Det er ikke fiction, men bare ett utdrag av brev Mary sendte til folk og fe mens hun var på vei til og fra og i Tyrkia som ambassadørfrue i perioden 1717-19 eller noe. Hun er tidvis temmelig fordomsfull, og sjelden politisk korrekt, men samtidig overrasker hun med å være litt objektiv-ish i ny og ne også. Alt er ikke bare bra hjemme i England sammenlignet med Tyrkia, liksom. Hun hevder til og med at de tyrkiske kvinnene har større frihet enn de engelske, fordi de må ha slør når de går ut, og kan derfor stikke seg vekk og gjøre hva det nå måtte være. Jeg synes det var fantastisk å lese, men det kan hende jeg legger sarkasme i kommentarer ikke ment som sarkastiske i utgangspunktet… heeh. Men det er jo herlig når hun skriver hjem om moten i Wien og at den må vel være så overdådig for å skjule “the natural ugliness that God in his mercy has bestowed upon them.” Nice. Og vannvittig lettlest btw. Oooh, og en annen kul måte å uttrykke seg på i ett brev til en venninne: “Having had nothing better to do I have produced a daughter.” Flott, det.

Så leste jeg The Sound and the Fury av William Faulkner fra 1929. Den minte meg på en måte litt om Sult av Hamsun. Ikke sånn handlingsmessig, men sånn fortellermessig kanskje? Jeg synes det er litt vanskelig å si hva den handler om, egentlig, eller, det handler om familien Compson, somewhere i Sørstatene, en familie som holder på å rakne helt. Jeg har ikke lest så himla mye Faulkner, men jeg tror jeg likte Lights in August bedre enn denne… Eller kanskje jeg bare ikke skjønte den helt.

Noe jeg derimot både skjønte og likte var Frihetens Øyeblikk av Jens Bjørneboe fra 1966. Dette er første del i triologien Bestialitetens Historie. Den blir fortalt av en navnløs førsteperson og har på en måte tre handlinger, eller lag eller whatnot. Det første handler om livet til jeg-personen slik det er nå, det andre er historier fra hans fortid, da han befant seg i landet Kaos, og det siste er når jeg-personen jobber med å skrive sitt livsverk: Bestialitetens Historie.

Det handler om menneskets ondskap, og så vidt jeg har forstått kommer det til å bli verre i de neste bøkene i triologien. Det er noe dokumentarisk over det, siden de bestialske historiene som blir fortalt er fakta, de er våre egne. Jeg liker Bjørneboe. Det er kanskje ikke helt riktig å si at jeg gleder meg til å lese resten av Bestialitetens Historie, det er jo ikke akkurat koselig lesning, men jeg gleder meg.

Siste boken denne måneden var Her Fearful Symmetry av Audrey Niffenegger fra 2009. Jeg tok denne på biblioteket uten å ha hørt noe om den, fordi jeg likte The Time Traveller’s Wife. Jeg likte ikke denne så godt. Den handler om tvillingene Julia og Valentina som arver sin tantes leilighet i London. Betingelsene for arven er at foreldrene ikke får besøke dem der, og at de bor der sammen ett år. Jentene er i 20-åra, men de er så sykt umodne at jeg klarte ikke annet enn å irritere meg over dem. Leiligheten ligger like ved et digert gravsted, og det er masse spøkelser og familiehemmeligheter på gang. Jeg har skjønt at det er mange som liker den, but I just don’t. Jeg er tydeligvis temmelig vanskelig å ha med å gjøre på bokfronten for tida.

“Don’t mind anything that anyone tells you about anyone else. Judge everyone and everything for yourself.” Henry James

Macgyver, gå og legg deg.

Lurer du på hva dette er?

Det var en pinsett. Nå er det et skrujern. Som funker.

Vi bor jo, som kjent, ikke i tidenes mest oppdaterte og funksjonelle kollektiv, og idag fant badedørslåsen på at den skulle gå av med pensjon. Så Mari og jeg, på hver vår side av døra, fikk testa våre innbrudds/utbruddsevner, og jeg måtte (siden vi ikke har for vane å oppbevare verktøy på badet) fikse skrujern. Det gikk som gull. Jeg spår derfor en gyllen fremtid som bankranere/fengselsrømlinger for Mari og meg.

“on understanding Why Women Do the Things They Do: One has a better chance of squeezing the universe unto a thumbnail.” Special Topics in Calamity Physics

Ting som gjør livet mindre komplisert nr. 53:

dynetrekk med åpning i bunnen istedenfor i sida.

“Never lose a chance of saying a kind word.” Vanity Fair

Å salige

er trolig min mest brukte bloggoverskrift – men den passer så ofte! Anyways, øyeblikkets årsak til salighet? Denne. Reklamefilmen for årets UL. Jeg gleder meg.

Jeg innser jo at det er en stund igjen, men jeg har de siste ukene tenkt en del på UL, og det har sikkert fått meg i rett sinnsstemning. Jeg skriver nemlig en greie for årets UL magasin der jeg tester ut/tørrtrener/forbereder meg til UL. Den skal inn på…. MANDAG?!?!?! Død og pine, jeg er dårlig på deadlines…eeehe… tror jeg skal forflytte meg fra bloggskriving til reportasjeskriving. Men dra på UL! Det blir så bra. Og vit at jeg, i researchens navn, nok en gang har pådratt meg skade for iTro. Men jeg gjør det med glede. Og stigende grad kvalme.

“Nothing is impossible, the word itself says “I’m possible!” Audrey Hepburn

Etter å ha lest Narve sin blogg innser jeg en annen positiv ting med å være syk: krefter utenfor meg selv (eller whatevs) som holder meg langt unna mammutsalg.

Mammutsalg, til tross for å virke svært humant og flott, er nemlig noe av det nifseste som inntreffer i løpet av ett år. Hvert fall hvis du heter Hanna Marie og ikke klarer å se noen som helst logikk i at du bør bruke de resterende få kronene på kontoen på mat i stedenfor bøker. Hvis du derimot ikke heter Hanna Marie, som du jo mest trolig ikke gjør, og er blant de overpriviligerte som har råd til både mat og bøker – ja, da er det ikke noe poeng i å sitte hjemme – løp og kjøp og les! Lucky bastard.

“My problem lies in reconciling my gross habits with my net income.” Errol Flynn

Noe av det beste med å være syk er at man lett kan rettferdiggjøre å kaste bort x antall timer på sofaen mens man ser Tim Burton filmer. Tim Burton filmer har en dokumentert – vent, jeg føler at det er feil å skrive Tim Burton filmer… skal det være Tim Burtonfilmer? Men det ser litt rart ut det og… Jeg blir litt koko av alle disse foreningene for og mot orddeling. Men. Tim Burton lager kule filmer, og disse filmene er en direkte link til bedre helse. Se dem! 

Visste du forresten at Henry James kjente bestemora til Helena Bonham Carter? Jadda, det kan se ut som om de fleste av verdens geni er linka sammen på ett eller annet vis. I feel left out.

“There’s nothing like puking with somebody to make you into old friends.” The Bell Jar